Vellykket testing av NTNUs forskningssatellitt HYPSO-1

- I dag hadde vi vår første sjekk av den optiske nyttelasten vår. Vi testet for første gang om både datamaskiner og kameraer fungerte og slo seg på i verdensrommet. Det gikk bra, sier stipendiat Sivert Bakken, som leder software-gruppa.

Bakken forteller at det er for tidlig å hente ned data som kan brukes til forskning. Men teamet kan puste lettet ut etter å ha fått avklart at kameraene virker som de skal, både et vanlig ett og det hyperspektrale kameraet.

NTNU er først ute i Norge

NTNU-satellitten ble skutt opp 13. januar av en SpaceX Falcon-9-rakett fra Kennedy Space Center i Florida. Nå går den i bane rundt jorda. Formålet med satellitten er å oppdage algeoppblomstring og annen forandring i havfarge ved hjelp av et hyperspektralt kamera.

Begivenheten har et historisk sus over seg: Hypso-1 er den første forskningssatellitten fra et norsk universitet i verdensrommet.

Neste trinn før utstyret kan bli tatt i bruk til forskning, blir å karakterisere kameraene (å knytte pikselverdiene til fysiske verdier) og finne ut hvordan sensitiviteten er påvirket av å bli sendt opp i verdensrommet.

- Det vi fikk testet i dag, lover veldig godt for videre forskning og bruk av satellitter, sier Bakken.

- Nervepirrende

Nå framover skal de ta bilder av flere ønskede mål, kjente naturlige landmål og naturfenomener, som de kan bruke til å karakterisere sensoren sin, for deretter å justere pikselverdiene.

- Det er veldig spennende å være med på dette. Det var utrolig nervepirrende denne første gangen. Nå har det gått bra en gang og vi kan senke skuldrene noe. Men det vil fortsatt være spennende å snakke med en satellitt i verdensrommet, sier Sivert Bakken, som har hatt en god dag på jobb.

Hyperspektrale bilder

Et hypersprektralt kamera tar opp hele fargespektre for hvert piksel, og gir et mer detaljert «fargesyn» som gir mye mer informasjon enn et vanlig kamera. Slike kameraer brukes blant annet ved jordobservasjon, overvåking av avlinger, matproduksjon og overvåkning, ifølge Store norske leksikon.

Det har tatt fagmiljøene fire år å bygge Hypso-1. Om lag 100 personer har vært involvert, alt fra bachelor,- master- og doktorgradsstudenter til faste vitenskapelig ansatte.

– NTNU er langt framme i havforskning og sterke på autonome systemer. Det er et udekket behov for å kunne ta hyperspektrale bilder, særlig av havet, sa doktorgradsstudent Evelyn Honoré-Livermore til NTNU nyheter dagen satellitten ble sendt til himmels.

Hun leder prosjektet, er doktorgradsstudent ved Institutt for elektroniske systemer og en av stipendiatene til NTNU AMOS, senter for fremragende forskning.

I bane rundt jorda i fem år

– HYPSO-1 tar teknologi som er velprøvd i laboratorier og industriell produksjon i kontrollerte omgivelser ut i verdensrommet for å observere jorda på en ny måte, sa professor Tor Arne Johansen ved Institutt for kybernetikk i samme nyhetsmelding.

Det var Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk som bestemte seg for å satse på småsatellitter. NTNU AMOS-senteret, NTNU havrom og Norsk Romsenter er involvert i prosjektet.

Forskerne ser for seg at småsattellitten skal gå fem år i bane rundt jorda før den brennes opp i atmosfæren.