leder
Går man hardt ut, må man tåle hard motstand. Verre er det ikke.
Ja, Bassam Hussein har både vanlig ytringsfrihet, og akademisk ytringsfrihet, til å si det han har sagt. Nei, mediene er ikke styrt av sionister.
To amatørhistorikere om Midtøstens tusenårige historie.
Foto: Skjermdump
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Det er ikke god kutyme for et pressemenneske å opptre som
reporter og kommentator innenfor samme sakskompleks. I saken Bassam Husseins
uttalelser i Sosialistisk forums debattmøte nylig har undertegnede agert som
reporter. Når jeg nå velger å skrive en lederkommentar i egenskap av ansvarlig
redaktør, er det fordi det i flere kommentarer og ytringer rettes til dels
sterk kritikk mot UAs håndtering av sakskomplekset, senest
fra Eli Wæhre, debattmøtets moderator.
I flere innlegg insinueres det at UA har en egen agenda.
Av Wæhre trekkes NTNUs angivelige samarbeid med israelske universiteter fram
som eget motiv. Midlet er hersketeknikker, som «brukes ofte for å svekke en
motpart, påføre skyld og skam eller ta kontroll over en diskusjon.»
Hovedpersonen konkluderer selv slik på sin Substackpost: «Vi
tar han.»
La det være klart: Å betegne Hamas’ terroraksjon den 7.
oktober 2023 som «århundrets vakreste hendelse» er åpenbart ikke i strid med
norsk lov. Etter å ha lest Anine
Kierulfs kloke betenkning må det bli svaret. «Det
å omtale vold som alt er begått - som ligger i fortiden - på en rosende måte,
var forbudt i Norge, men forbudet ble opphevet med straffeloven av 2015.
Voldsforherligelse er altså ikke straffbart i Norge,» slår Kierulf fast.
Om norske borgeres ytringsfrihet rommer retten til å begå slike
formuleringer, må norske professorers akademiske ytringsfrihet også romme det
samme. Noen annen konklusjon er ikke mulig.
Når det er avklart, kan vi adressere de interessante problemstillingene:
Hvilken kritisk journalistikk må man forvente at den som begår slike voldsforherligende
formuleringer tåler å møte? Hvor hardhendt må man akseptere at
meningsmotstanderne opptrer?
Ad sistnevnte: I UA er lista lagt sånn: Hard debatt er lov.
Forakt og hatefulle formuleringer er det ikke.
Ad førstnevnte: Her er det betimelig å henlede lesernes
oppmerksomhet på noe Hussein sa litt tidligere denne debattkvelden. På båndet
skjer det 47:20. Her sier han følgende: «de fleste sosiale medier, og vanlige
media, og mainstream media, og TV er styrt av sionister.»
Dette utsagnet er etter undertegnedes oppfatning vel så
problematisk som det han har måttet tåle kritikk for gjennom uka som har gått.
For her hopper NTNU–professor Hussein ned i kaninhullet og blir borte. I likhet
med konspirasjonsteoretikere til alle tider og alle steder synes han å mene at
medier som begår en journalistikk han ikke liker har en skjult agenda. I dette
tilfelle løper vi sionistenes ærend. Eller skal vi si jødenes? For det er jo
slik blant «hard core» palestinaaktivister, at ordet «sionist» fungerer som en
hundefløyte for «jøde.»
Jeg har bedt Hussein og Wæhre om å kommentere denne
formuleringen. Ingen av dem har svart. Det er også et ubehagelig faktum at
ingen av Husseins formuleringer ble kommentert, enn si reagert på, hverken av
debattleder Wæhre eller noen i salen.
Uka som har gått må ha vært tøff for Bassam Hussein. Å bli
et tema i landets avisredaksjoner, endog i Stortingssalen, er drøy kost selv
for medietrente mennesker. Hussein er professor, av og til aktivist, han er
ingen politiker. Forhåpentligvis tar han seg trygt gjennom dette, noen
erfaringer rikere, og klokere.
