Stilte etter UA-oppslag – nå vil han endre VT fra innsiden

Nylig ble 15 nye representanter valgt inn på Velferdstinget (VT) fra Studenttinget NTNU. Det er i alt 18 representanter på Velferdstinget, som blant annet har ansvar for å fordele studentenes semesteravgift, som er på rundt 61 millioner kroner årlig.

UA har tidligere skrevet om kritikk mot manglende habilitetsregler i VT, og om at NTNUI oppfordret egne medlemmer til å stille for å «få dem på sin side».

Spørsmålet er om representanter bør delta i behandlingen av saker som gjelder organisasjoner de selv har tilknytning til. De nyvalgte representantene UA har snakket med er uenige om det trengs slike regler.

Ny VT-representant Felix Säming Underland mener mangelen på regler gjør at både representanter og organisasjoner kan bli mistenkeliggjort.

– Mistenkeliggjøring kommer jo som et produkt av at man mangler habilitetsregler, sier Underland.

VT-representant Olav Kvåle Gissinger advarer på sin side mot å mistenkeliggjøre engasjerte studenter.

– Jeg synes det er synd at man på en måte straffer folk som velger å engasjere seg, sier Gissinger.

Stilte etter habilitetsdebatten

Ved årets valg stilte langt flere kandidater enn tidligere. For Felix Säming Underland var habilitetssaken en viktig grunn til at han stilte til Velferdstinget.

– Hvis man ønsker endring, så får man stille, sier Underland.

Han mener det er særlig viktig med tydelige regler fordi Velferdstinget forvalter store beløp på vegne av studentene.

– Disse pengene er det jo mange foreninger som vil ha. Hvordan kan man på best mulig måte klare å disponere de cirka 61 millioner kroner man har, til å lage det beste tilbudet for studenter, er spørsmålet, sier Underland.

Det han reagerte på, var at representanter kan være med på å behandle saker om støtte til organisasjoner de selv sitter i styret til.

– Det virker litt merkelig at man kan sitte og behandle sin egen søknad, sier Underland.

Han sier at han har snakket med flere studenter utenfor studentdemokratiet, og at mange reagerer på dagens ordning når de får den forklart.

– Jeg tror ikke jeg har møtt én person som ikke har tenkt at det har vært merkelig, sier han.

Underland mener Velferdstinget bør få egne habilitetsregler for representantene. Han mener slike regler ikke bare vil styrke tilliten til Velferdstinget, men også beskytte representantene selv.

– Hvis habilitetsregler hadde vært på plass, så hadde de ikke blitt mistenkeliggjort, sier han.

Oppfordret medlemmer til å stille for å få NTNUI-saker igjennom

Vil trekke grensen ved egen organisasjon

Underland peker på at det kan være vanskelig å være helt nøytral når egen organisasjon er involvert. Selv er han journalist i Under Dusken, og mener ikke det hadde vært riktig for ham å behandle saker om økonomisk støtte til Studentmediene.

– Man kan være så nøytral man bare ønsker, men jeg tror ikke man klarer å koble seg av det menneskelige, sier han.

Han mener rolleblandingen blir ekstra kritikkverdig dersom representanten sitter i styret eller har en aktiv rolle.

– Erfaring og engasjement er veldig bra. Det betyr ikke at man trenger å behandle saker til sin egen organisasjon, sier Underland.

Samtidig understreker han at reglene ikke må bli så strenge at alle bindinger til en organisasjon gjør deg inhabil.

– De burde bare være strenge nok til at man får tillit til at avgjørelsen blir tatt riktig, sier Underland.

Vil ikke straffe engasjement

Olav Kvåle Gissinger er representant i Velferdstinget (VT), eksternansvarlig i NTNUIs hovedstyre og foreningsansvarlig i Velferdstingets arbeidsutvalg fram til 1. juli. Han deler ikke Underlands syn på at egne habilitetsregler for representantene nødvendigvis er løsningen.

Velferdstinget har tidligere hatt problemer med å få nok kandidater. Samtidig er det ofte kun studenter som allerede er aktive i studentfrivilligheten eller studentpolitikken som kjenner til organet.

Gissinger mener det kan forklare hvorfor flere representanter også har koblinger til organisasjonene Velferdstinget fordeler penger til.

Han mener løsningen ikke er å kritisere dem som stiller, men å få flere studenter til å engasjere seg.

– Det er viktig at man ikke kritiserer de som engasjerer seg, men de som ikke engasjerer seg, sier han.

En styrke for Velferdstinget

Gissinger mener erfaring fra andre deler av studentfrivilligheten først og fremst er en styrke for Velferdstinget. Representanter med tunge verv kan ha konkret innsikt i hvordan pengene brukes, og hvilke behov som finnes i studentmiljøene, ifølge ham.

– Fordelene ved å ha innsikten overgår ulempen det er å potensielt ha en egen interesse. Gitt at man selvfølgelig har den rolleforståelsen, presiserer Gissinger.

Gissinger har selv sittet i arbeidsutvalget i Velferdstinget, og ble valgt inn i det nye hovedstyret i NTNUI i mars. Han beskriver sin egen situasjon som en midlertidig dobbeltrolle.

– Jeg har måtte være rollebevisst de siste månedene, sier han.

Samtidig avviser han ikke at dobbeltroller kan skape et tillitsproblem.

– Jeg skjønner at det kan fremstå problematisk hvis man har en konkret sak, en økonomisk avtale om din forening som du kanskje er leder av, eller er i hovedstyret, sier han.

Gissinger mener at det som er avgjørende er hvilken rolleforståelse representantene har.

– Hvis målet ditt er at vi skal få mest mulig penger på bekostning av alle andre, så er jo det kjempeproblematisk, men jeg har ikke opplevd at noen representanter har hatt det som mål, sier han.

Gikk av i protest: Mener studentenes penger forvaltes dårlig

– Tillit er det viktigste

På spørsmål om hvordan Velferdstinget kan hindre at representanter fremmer egen organisasjon på bekostning av andre, peker Gissinger først og fremst på tillit og god debattkultur.

– Jeg er veldig glad i tillit. Utviser du tillit til folk, får du gjerne tillit tilbake, sier han.

Han mener også det er viktig å skille mellom vanlige representanter og organer som arbeidsutvalget og Frivillighetens økonomiske komité.

Arbeidsutvalget forbereder sakene og legger fram innstillinger. Frivillighetens økonomiske komité behandler søknader mer direkte.

Vanlige representanter er derimot flere rundt bordet, og én representant bestemmer ikke alene, påpeker Gissinger. Derfor mener han at de ikke har behov for habilitetsregler på samme måte.

Uenige om hvor grensen bør gå

Flere av de nyvalgte representantene legger seg mellom Underland og Gissinger.

Ny VT-representant Ida Hagen mener habilitet bør vurderes fra sak til sak. Hun er selv engasjert i NTNUI og sitter i det nåværende hovedstyret. Likevel presiserer hun at hun sitter i Velferdstinget som studentrepresentant, ikke som representant for NTNUI.

Hun mener representanter ikke automatisk bør stenges ute fra diskusjoner fordi de har tilknytning til en organisasjon.

– Det kan føre til at Velferdstinget mister viktig kunnskap og tar dårlige beslutninger, sier Hagen.

Samtidig mener hun det kan være relevant å skille mellom det å bidra med informasjon og det å delta i votering.

– Jeg mener dette må vurderes fra sak til sak, sier hun.

VT-representant Marthe Schjerven Rian mener dagens ordning ikke er god nok. Hun mener det må på plass tydelige retningslinjer for å sikre god kvalitet i beslutningsprosessene.

– Mangel på retningslinjer gjør det vanskelig for representantene å vite hva som er etisk riktig å delta på og ikke, sier Rian.

Hun mener representanter med verv i organisasjoner selv bør vurdere om de bør delta i debatt og votering, eller om de heller bør avstå.

VT-representant Rawan Jouhar forsvarer dagens ordning. Hun mener representantene er valgt inn for å argumentere for det de står for.

– Jeg synes ikke at inhabilitet har vært et problem i løpet av min tid i VT, selv om det er fint at man kan ta en samtale på det. Likevel ønsker jeg ikke å begrense eierorganene på hvem de velger å sette rundt bordet. Alle har hjertesaker og ting de brenner mer for, det er en del av det å være engasjert, sier hun.