Ytring
Universitetet og konfliktlogikken
Dersom NTNUs styre klarer å forsvare både ytringsfriheten, ansvaret for sivile liv og behovet for en mer krevende offentlig samtale, gjør universitetet det universitetet i demokratiske land skal gjøre.
– Dersom NTNUs styre bare svarer med en moralsk markering etter Bassam Husseins uttalelser, vil NTNU la seg styre i den retning kritikerne ønsker seg, skriver Jan Frode Haugseth.
Foto: Maren Agdestein
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Bassam Husseins uttalelse om 7. oktober 2023 var uklok og lite strategisk. Å beskrive denne dagen på en måte som signaliserer estetisering av vold, måtte jo vekke sterke reaksjoner. Samtidig bør saken behandles med større presisjon enn den har fått hittil. Hussein er palestiner, født i en flyktningleir i Gaza, og han har fortsatt familie der. Han uttaler seg dermed ut fra nære erfaringer med okkupasjon, undertrykkelse og historisk avmakt.
Bassam Husseins sitat om 7. oktober 2023 har en mytisk form. Terroraksjonen omtales som «århundrets vakreste ting», og løftes dermed inn i en større fortelling om brudd og frigjøring. Den historiske kompleksiteten blir samlet i et tegn som markerer et før og et etter. Grepet egner seg godt for å markere et vendepunkt i en fortelling, men er også lett å kritisere.
Reaksjonene følger imidlertid samme mytiske mønster. Formuleringen blir stående som bevis på hva slags person dette er, hva slags ledelse universitetet har, og hva slags politisk kultur institusjonen angivelig rommer. Derfra er veien kort til krav om avgang, oppsigelse, spørretime og styrebehandling i NTNU.
Når saken først har fått denne formen, blir det umulig å føre en samtale som kan bringe oss nærmere forståelse, empati eller forsoning. Da får vi moralens enkleste form: én setning, én skyldig, én åpenbar løsning.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
En institusjon som NTNU må selvsagt møte slike saker med en helt annen logikk. Universitetet må tåle sterke reaksjoner, tydelig kritikk og moralsk uro. Samtidig bør det holde fast ved det akademiske offentligheter er til for: kontekst, presisjon, etterprøvbarhet og etterrettelighet.
Når styret tar opp saken, bør det derfor ta utgangspunkt i tre ting.
For det første: NTNU står ved sin fordømmelse av terrorhandlingene 7. oktober og bortføringen av gisler.
For det andre: ansatte ved universitetet har vid ytringsfrihet som samfunnsborgere, også når de ytrer seg dårlig, provoserende eller politisk radikalt.
For det tredje: universitetet har et ansvar for å utvikle en offentlig samtale der krig, okkupasjon, terror, folkerett og menneskelig lidelse kan diskuteres med større presisjon enn konfliktlogikken sosiale medier og aktivistiske offentligheter legger opp til. Etterrettelighet gjelder alltid, for alle involverte.
Det siste er avgjørende. Dersom styret bare svarer med en moralsk markering, vil NTNU la seg styre i den retning kritikerne ønsker seg. Dersom styret heller klarer å forsvare både ytringsfriheten, ansvaret for sivile liv og behovet for en mer krevende offentlig samtale, gjør universitetet det universitetet i demokratiske land skal gjøre.
