UHR svarer på bekymringer om framtidens ingeniørrekruttering

Mindre ungdomskull og økt valg av yrkesfag i videregående opplæring gjør det viktigere enn noen gang å legge til rette for at alle med evner og interesse kan få muligheten til å velge ingeniørstudier. UHR-MNT er enig med Kjelsberg i at gode overgangsordninger og alternative opptaksveier til ingeniørstudiet er viktig, både fra yrkesfag/fagbrev, studiespesialisering uten realfagsfordypning og teknisk fagskole.

Ytring

Forkurset for ingeniørutdanning må bevares

Forkurset er et slikt virkemiddel, hvor universiteter og høyskoler tilbyr undervisning på videregående opplæringsnivå til elever med fagbrev for å kvalifisere dem til videre ingeniør- og sivilingeniørstudier. Det er viktig å merke seg at forkurset ikke skal være en erstatning for generell og spesiell studiekompetanse. Kravene som stilles til forkurselevene skal heller ikke være høyere enn for studenter som tas opp fra studiespesialiserende. Forkursets innhold skal på den ene siden gi tilstrekkelig faggrunnlag for å mestre videre ingeniørstudier og på den andre siden utgjøre en rimelig arbeidsbelastning for de studentene som går denne veien. Altså, hvis noe skal inn, må noe også ut.

I sitt arbeid har UHRs arbeidsgruppe for alternative opptaksveier og tilpassede ingeniørstudier fått vite fra flertallet av responderende forkurskontakter at studentene som starter på forkurs oppleves som mindre forberedt for studier nå enn for fem år siden. Det pekes på arbeidsvaner og faglige forkunnskaper. Videre peker samstemte tilbakemeldinger fra respondentene i ingeniørprogrammene på at det er i matematikk og fysikk de vesentligste manglene i kunnskapsfundamentet finnes. Disse fagene foreslås derfor økt noe på bekostning av engelsk, siden studiespesialiserende og yrkesfaglige programmer på videregående skole har omtrent likt omfang og innhold av engelsk. Utdanningsdirektoratet sidestiller engelskfagene i studiespesialisering og yrkesfag, og engelsk er derfor heller ikke obligatorisk del av VG3 påbygg til generell studiekompetanse for yrkesfagelever.

Ferdigheter i å skrive og strukturere tekst rapporteres som viktig og norskfagets omfang er derfor foreslått beholdt, men med et økt fokus på skriving på bekostning av mer allmenndannende temaer. For å følge opp tilbakemeldingene om studieferdigheter, foreslås å opprette et nytt innføringsemne for forkurset til erstatning for Teknologi og samfunn. I og med at forkurset skal være spesielt tilrettelagt for å ruste elevene for en avgrenset del av høyere utdanning og ikke gir generell studiekompetanse, er behovet for allmenndannende temaer mindre. Dette betyr ikke at UHR ikke ser verdien av allmenndannende temaer i ingeniørutdanningene.. Emnet teknologi og samfunn ved forkurset overlapper dessuten i stor grad med de allmenndannende og samfunnsfaglige læringsmålene som er en del av rammeplanen for ingeniørutdanning, slik som etikk, vitenskapelig metode, teknologihistorie m.m. Dagens retningslinjer for forkurset sier eksplisitt at det ikke skal være en slik overlapp, nettopp for at kravet til forkurselevene ikke skal være høyere enn for studenter som tas opp til ingeniørstudier direkte fra videregående opplæring. Det betyr ikke at disse temaene er uviktige, men at de dekkes, dels i skolen og dels i ingeniørutdanningen.

Rapporten fra UHRs arbeidsgruppe om alternative opptaksveier og tilpassede ingeniørutdanninger gir en bred innføring i flere ulike problemstillinger knyttet til ingeniørutdanningen, i tillegg til konkrete anbefalinger for videre arbeid med alternative opptaksveier og tilpassede ingeniørstudier. Den kan leses i sin helhet her. UHR tar imot høringsinnspill til arbeidsgruppens forslag fra sine medlemsinstitusjoner med frist 15. februar 2026, se invitasjon her.