De har ropt alarm i 25 år. Når skal de finne på noe nytt?

Siden straks etter årtusenskiftet har NTNU og Sintef, med Tekna og Norges forskningsråd, satt hverandre i stevne for å framsnakke teknologisk innovasjon. Stort sett hvert år har de fått besøk av en velvillig forskningsminister som holder entusiastisk innledningsforedrag om betydningen av å satse på morgendagens teknologi.

UA har vært med fra den spede begynnelse.

Lerchendalkonferansen 2001: «Årets tema er ”Vårt levebrød i 2020 – hvordan sikrer vi verdiskapningen?”» Lerchendalkonferansen 2006: «Djupedal vil øke forskningsinnsatsen ... 2010 skal ha som mål at vår forskningsinnsats skal utgjøre tre prosent av BNP,» Lerchendalkonferansen 2007: «For få hoder?» Spør forskningsminister Aasland, ikke Sigrun, men Tora. Lerchendalkonferansen 2017: «- Sverige er vesentlig bedre enn Norge på innovasjon. Hva gjør Norge feil?» Lerchendalkonferansen 2019: «Digitalisering gjør globalisering global.» Det var noen måneder før verden stengte ned. Lerchendalkonferansen 2023: «Gjør vi nok tidsnok?»

Sånn går no dagan.

Mens førsteutkastet til denne teksten tastes inn, sitter prorektor for forskning Toril Hernes på podiet i Qality hotel Prinsen. Hun er opptatt med å moderere Lerchendal-samtalen om «Hvordan kan Norge bli verdensmester i å skape nye næringer av dypteknologi?»

Programmet for årets konferanse.

Noe vil mene at verden kanskje ikke behøver høre mer om nordmenn som vil være verdensmestre i disse dager, men la nå det ligge.

Fra scenen høres kommentarer som at nå må norsk næringsliv skjerpe seg, innovasjonstakten må opp – og Oljefondet! Der fins penger.

Så er det lunsj. Sesjonen etter har overskriften «Hvordan skaffe de beste hodene for å lede an i global teknologiutvikling?» Man hører ekkoet fra Tora Aasland fra 2007, om hvor alle hodene ble av.

Dagen før holdt niesen hennes Sigrun innledning med tittel «Styrket konkurransekraft med satsinger på dype teknologier.»

Gjennom år og tiår har entusiastiske teknologer foredratt om grensesprengende forskning i formater som tidvis har gått milevis over denne skribentens hode. Dog har de fleste foredragene falt i god jord i konferansesalene gjennom tidene – ikke så rart kanskje, ettersom 90-95 prosent, anslagsvis, av hodene her sitter på teknologers skuldre.

Gjennom et kvart århundre er refrengene likelydende: Det må satser mer på forskning. 3 prosent av BNP. Mer innovasjon. Bedre samarbeid forskning-næringsliv. Våge å satse på disruptiv forskning.

Gjennomgangstonen gjennom de 25 årene: Nå gjelder det. Det satses for lite. Nabolandene gjør mer enn oss.

Fagstatsråden meldte 3-prosentsambisjonen for første gang på Lerchendalkonferansen for nøyaktig 20 år siden. Hvor ligger man i dag?

Det ble brukt drøyt 93 milliarder kroner på FoU i 2024, ifølge SSB. Dette innebærer realnedgang i FoU-utgiftene for alle sektorer. FoU-andelen av BNP utgjør 1,80 prosent. Det er med andre ord et stykke igjen.

Hvor om allting er – det er nok nå. Kan en viss trøtthet spores? Årets konferansesal er vesentlig mindre enn Rica Nidelvens hovedsal fra foregående år, selv ikke denne er fylt til randen. Kan det være at tida er inne for å tenke innovativt omkring måter å framsnakke innovasjon?