Forskerne skal se på krigen med nytt blikk

Onsdag markerer Torbjørn Røe Isaksen åpningen av det store forskningsprosjektet om Norge i krig.
Tysk infanterisoldat i Kirkenes 1941. Veiskiltet viser at det er 388 mil til Berlin, hovedstad i det nasjonalsosialistiske Tyskland.  
        
            (Foto: Propagandakompanien der Wehrmacht - Heer und Luftwaffe / Deutsches Bundesarchiv)

Tysk infanterisoldat i Kirkenes 1941. Veiskiltet viser at det er 388 mil til Berlin, hovedstad i det nasjonalsosialistiske Tyskland.   Foto: Propagandakompanien der Wehrmacht - Heer und Luftwaffe / Deutsches Bundesarchiv

Da åpner kunnskapsministeren seminaret: «I en verden av total krig: Norge 1939-1945», som også er navnet på selve forskningsprosjektet. Seminaret er i regi av Institutt for forsvarsstudier, IFS, og vil presentere prosjektet for deltakerne.  

Totalt får det nasjonale forskningsprosjektet rundt 20 millioner kroner å rutte med over fem år.

LES OGSÅ: Millioner til krigsforskning i nord

LES OGSÅ: Bok om hvordan de tvangsevakuerte ble mottatt

- Avliver myter

UiT Norges arktiske universitet, IFS, NTNU og Narvik-senteret utgjør konsortiet som vant konkurransen om prosjektmidlene. Forskningsprosjektet er finansiert av midler bevilget av regjeringa og kanalisert gjennom Forskningsrådet. Prosjektet er basert i Tromsø og skal etablere et institusjonsbasert, permanent fagmiljø for studiet av Norge under andre verdenskrig.

Forskningsprosjektet vil også ta opp temaer som geostrategi, alliansepolitikk, selve krigføringen, økonomisk utvikling og kollaborasjon, samfunnsmessige, etniske og kjønnsrelaterte forhold i tillegg til etterkrigstidas erindring av krigserfaringene.

Formålet er blant annet å belyse nærmere krigen i nord og den avgjørende rollen nordfronten hadde for utfallet av krigen i Europa.

På seminaret innleder prosjektleder Tom Kristiansen. Foredraget har følgende problemstilling: «Hvorfor et nasjonalt prosjekt om Norge under andre verdenskrig?»

I august deltok Kristiansen også under UiTs oppstart av «I en verden av total krig: Norge 1939-1945»

- De mest omfattende og intense krigshandlingene på norsk jord fant sted i nord, og vi kommer til å se på annen verdenskrig med Nordkalotten som utkikkspunkt, sa han da, ifølge UiTs omtale av foredraget.

Historieprofessoren ønsker å ta knekken på flere myter. Blant annet mener han at det ikke stemmer at krigshandlingene i Nord-Norge er glemt, fortiet eller ignorert. Det stemmer heller ikke at det norske forsvaret var underfinansiert og dårlig forberedt da Norge ble angrepet. Og: Tyskland tappet ikke Norge for økonomiske verdier.

- Utgangspunktet vårt med et nordlig fokus er derfor ikke at krigen i Nord er glemt. Men den er ikke tilstrekkelig forstått, sa han under åpningen, ifølge gjengivelsen på UiTs nettside.

LES OGSÅ: NTNU kartlegger bomber, miner og skipsvrak

LES OGSÅ: Frislipp av 5000 krigsdokumenter

Særegen krigshistorie

Kunnskapsministeren skriver i et innlegg i de nordnorske avisene tirsdag at krigshistorien i Finnmark og Nord-Troms er særegen – med brutale hendelser, tvangsevakuering og nedbrenning.

«Forhåpentlig vil vi få nye perspektiver på krigsopplevelsene til Nord-Norges befolkning, skriver han i innleggene, som er publisert i Nordlys og i Nye Troms.  

I tillegg til det nasjonale forskningsprosjektet starter UiT også et fireårig forskningsprosjekt om krigen i Nord. Dette prosjektet er finansiert av midler fra UiT og forretningsmannen Trond Mohn.

LES OGSÅ: Nær 20 mill til krigsprofessorat i Tromsø

Torbjørn Røe Isaksen mener krigshistorien i Finnmark og Nord-Troms er særegen på grunn av brutale hendelser og tvangsevakuering. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Torbjørn Røe Isaksen mener krigshistorien i Finnmark og Nord-Troms er særegen på grunn av brutale hendelser og tvangsevakuering.  Foto: Tore Oksholen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

- Vi tar hensyn etter beste evne

«Elendig planlegging av 'konten'»?- Vi prøver å ta hensyn etter beste evne, skriver rådgiver Anette Lindi i dette svaret til Trond Andresen.

Ytring:

Den rigide arealnormen for statlige bygg må endres

- En betydelig mengde forskning finner negative effekter av åpne kontorlandskap, skriver Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

Fjerner restriksjoner på innreise for gjesteforskere

Regjeringen fjerner innreiserestriksjoner som har gjort det komplisert for gjesteforskere å komme til Norge fra utenfor EØS.

Ytring:

Å glemme å betale null kroner

– Jeg ble ikke irritert eller sint på den stygge lappen som var festet til vindusviskeren, bare oppgitt, sier Arve Hjelseth om Apcoas praksis, og undrer seg hvorfor NTNU har inngått en avtale med dette parkeringsselskapet.