– Ønsker ikke gaveforfatterskap ved NTNU

Det er viktig å fokusere på god etisk standard på forskning i henhold til NTNUs verdier, sier prorektor Bjarne Foss ved NTNU.
Prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, sier alle medforfattere ved NTNU skal ha kommet med et signifikant bidrag. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, sier alle medforfattere ved NTNU skal ha kommet med et signifikant bidrag.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

En rapport om forskningsetikk, som er et samarbeid mellom UiB, HVL og De nasjonale forskningsetiske komiteene, viser at 40 prosent av deltakerne har gjort noe som kan defineres som diskutabel praksis, skriver På Høyden.

Rapporten heter Rino - Research Integrity in Norway, og tar blant annet opp «gaveforfatterskap», altså praksisen med å føre en forsker opp på forfatterlisten selv om vedkommende har bidratt minimalt til forskningen.

LES OGSÅ: Fire av ti forskere sier de har gjort noe diskutabelt

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Skjer det ved NTNU?

Prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, sier at han ikke vet om lignende tilfeller ved NTNU.

– Alle medforfatter skal du ha kommet med et signifikant bidrag. Du skal også ha lest siste versjon av arbeidet, og gå god for totaliteten i en publikasjon. Det er vår politikk, sier Foss.

Han viser til Vancouver-konvensjonen, som som gjør rede for både forskeres forpliktelser og medforfatterskap ved vitenskapelig publisering.

– Vi fokuserer på god etisk standard ved publisering av vår forskning, sier han

- Er gaveforfatterskap en utbredt praksis på NTNU?

– Det kjenner jeg ikke til. I den grad det praktiseres bør det ikke finne sted. NTNU ønsker ikke denne praksisen.

Ser gaveforfatterskap på nært hold

Prosjektleder for Rino, Matthias Kaiser, forteller til På Høyden at gaveforfatterskap er noe han har opplevd i nær praksis da han var medforfatter på en artikkel i utlandet. En ung forsker fikk beskjed av instituttlederen om at vedkommende skulle stå på forfatterlisten selv om hans eneste bidrag var å stille opp på et møte. Flere reagerte, da dette er i mot lovverket, men saken ble ikke tatt videre fordi det kunne gått utover den unge forskerens karriere.

Må forstå sin rolle

Foss ønsker å praktisere en tydelig politikk for å unngå slike situasjoner. Han mener det er viktig å forstå sin rolle som forsker.

– Dette er noe av det vi prøver å formidle i oppfølgingen av våre forskere, både gjennom gjennom informasjon, retningslinjer og kurs. Gode ledere spiller også en sentral rolle for forebyggingen. Dyktige ledere på instituttene spiller en sentral rolle i dette. Det er viktig at lederne våre gjør forskerne oppmerksom på slike problemstillinger.

- Hva synes du om funnene i Rino-rapporten?

– Det er egentlig litt trist. Enhver slik sak er en sak for mye. Som forsker har man stor frihet. Den friheten må man forvalte med en kritisk sans, og en forståelse av sin rolle. Det er viktig fordi dette systemet er basert på tillit, og man må forvalte tilliten på godt måte. Når det gjelder forfatterskap følger vi reglene som gjelder i Vancouver-konvensjonen.

- Hvorfor tror du slikt skjer?

– Publikasjoner og siteringer er en viktig del av krediteringen når man bygger en god forskerkarriere. Dette kan være en drivkraft for at noe slikt skjer, men det er gjetting fra min side.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.