Oppdrag for private:

– Forskningsrådet kan utvanne sin egen rolle

Marit Arnstad mener Forskningsrådets oppdrag for private kan reise en diskusjon om vi trenger Forskningsrådet i den størrelse det har i dag. Professor Christine B. Meyer er også skeptisk.

Stortingsrepresentant Marit Arnstad (Sp) ser behovet for å øke privat næringslivs andel av forskningsinvesteringene, men mener det er utfordringer knyttet til Forskningsrådets involverting i dette.
Publisert

Marit Arnstad, medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, mener det reiser flere utfordringer hvis Forskningsrådet skal påta seg oppdrag for private.

Universitetsavisa har tidligere skrevet at Forskningsrådet ønsker å ta på seg rådgivningsoppdrag for private aktører som selv ønsker å tildele midler til forskningsprosjekter, som for eksempel Gjensidigestiftelsen. Kunnskapsdepartementet er skeptisk til dette.

Arnstad sier en slik oppdragsvirksomhet reiser noen åpenbare utfordringer knyttet til Forskningsrådets rolle.

– Utfordringene er særlig med tanke på behovet for å sikre Forskningsrådets legitimitet som forvaltningsorgan og forhindre kryssubsidiering av aktivitetene. Dette bør derfor vurderes nøye for å hindre at Forskningsrådet utvanner sin egen rolle, sier Arnstad.

– Det kan i sin tur reise debatter om vi trenger Forskningsrådet i den størrelse og form som det i dag har, tilføyer hun.

Samtidig ser Arnstad behovet for å øke privat næringslivs andel av forskningsinvesteringene.

– Jeg har også forståelse for at private som ønsker å investere i forskning, har behov for å kvalitetssikre sine investeringer, sier hun.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Deler KDs skepsis

Christine B. Meyer er siviløkonom og professor i strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole. Hun er også tidligere SSB-sjef, Konkurransedirektør og statssekretær.

- Vi ser dette er i tiden - offentlige virksomheter får trangere budsjetter, og blir fristet til å hente inn penger andre steder. Jeg deler Kunnskapsdepartementets skepsis mot at Forskningsrådet skal påta seg oppdrag fra private aktører, sier Meyer.

Hun sier hun tar opp deler av denne problemstillingen i sin siste bok, «Ikke for å konkurrere», som hun har skrevet sammen med Victor Norman.

Hun mener det er uheldig hvis Forskningsrådet nå skal tilby tjenester til forskningsprosjekter i det private.

– Konsekvensen kan bli at de vrir fokuset bort fra kjernevirksomheten sin. Vi ser eksempler på at en slik vridning medfører at man flytter de viktigste ressursene sine - altså de flinkeste folkene - over til å jage penger. Man blir opptatt av å tilfredsstille de betalende kundene, sier Meyer.

Hun sier at dette ser man også ved universitetene.

 - Mer og mer ressurser blir vridd mot etterutdanningen, der bedriftene må betale for utdanningen. Sykehusene flytter sine beste ansatte til de avdelingene der det er mest inntjening, selv om de kanskje hadde hatt mest bruk for dem på andre områder, som for eksempel akuttmottaket, sier Meyer.

Vil ta bort noe av mangfoldet

Hun mener også at det tar bort noe av mangfoldet i forskningen hvis Forskningsrådet skal tilby tjenester til private.

– Forskningsrådet har allerede veldig mye makt når det gjelder å definere hva det skal forskes på i Norge. Hvis denne makten nå skal utvides til også å vurdere søknader til private institusjoner, der det er et lite, men velfungerende marked med private penger, vil det være uheldig, sier Meyer.

Hun påpeker at Norge har valgt å legge en svært stor andel av forskningsmidlene til Forskningsrådet, og dermed gitt dem en tilnærmet monopolstilling for oppdragsforskning.

- Det er en grunn til at store deler av forsking må skje gjennom offentlig finansiering. Hvis ikke det offentlige tar ansvaret for forskning, risikerer man en underfinansiering, særlig av grunnforskning. Men når vi har gitt Forskningsrådet en så dominerende stilling, må vi sørge for at det lille som er igjen av mangfold får overleve. Derfor er det viktig å sette klare grenser for Forskningsrådets oppdrag, sier Meyer.

Må skje på en ryddig måte

Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus ved det juridiske fakultet UiB, sier det er en interessant og viktig diskusjon om det er riktig at en offentlig institusjon påtar seg slike oppdrag for private aktører.

– Men jeg vil mene at det bør kunne være rom for det hvis det skjer på en ryddig måte, der Forskningsrådet tilbyr tjenester når det gjelder organisering, kvalitetssikring og kontroll med tildeling av støtte til forskning fra private aktører, sier Bernt.

Han mener dette gjelder ved tildelinger på rent faglig grunnlag, til prosjekter av ikke-kommersiell karakter.

I dag gir Forskningsrådet slike tjenester til de regionale forskningsfondene, i den form at vedtak i disse fondene kan bringes inn for Forskningsrådets klagenemnd. Der er Bernt leder.

– Dette gir en kvalitetssikring av tildelingsprosessen. Det kan være grunn til å overveie om dette er en modell som bør brukes også hvis andre aktører ønsker å benytte seg av hjelp fra Forskningsrådet, sier han.

– Vil ikke utvanne vår rolle

Direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet svarer på kritikken fra Arnstad slik:

– Vi kan ikke se at det å tilby bistand til private finansiører slik at de får faglig solid søknadsbehandling på midler de ønsker å bruke på forskning vil utvanne vår rolle når det gjelder offentlige forskningsmidler. Derimot mener vi at vi gir de offentlige forskningsmiljøene en enda bedre mulighet til å konkurrere om midlene fra private finansiører, sier Røttingen.

Røttingen svarer også på kritikken fra Meyer:

– Det ser ut til at Meyer misforstår og tror at vi gjør dette for å tjene penger. Det gjør vi ikke. Vi ønsker å understøtte private aktører for at det skal bli investert mer i god forskning, sier Røttingen.

Røttingen svarer videre på Meyers kritikk at det må skilles mellom situasjoner hvor private ønsker å gi midler til Forskningsrådet og der hvor private aktører selv vil tildele midler, men ønsker støtte til fagfellevurdering og kvalitetssikring.

– Meyer ser ut til å være bekymret for førstnevnte. Saken dreier seg ikke om det, men kun om når Forskningsrådet støtter andre institusjoners beslutninger. Vi vil i disse tilfellene ikke bestemme hvilken type forskning som skal finansieres og dermed ikke redusere mangfold, vi vil bidra til kvalitetssikring av at det er de beste søknadene som blir støttet, sier han.

Meyer har fått se innvendingene fra Forskningsrådet, og sier hun står for sine uttalelser og sin kritikk.

– Vil ikke beholde overskuddet

I et notat datert 6.6.2019 skriver Forskningsrådet at de må opptre på markedsvilkår når de leverer tjenester, slik at offentlig støtte til Forskningsrådet ikke brukes til å subsidiere tjenestene.

– For å unngå kryssubsidiering vil vi måtte legge oss på et prisnivå som er i tråd med markedsvilkårene, men for å opprettholde vår integritet og legitimitet ønsker vi ikke at et eventuelt overskudd skal gå til Forskningsrådet, sier Røttingen, og tilføyer at de er i dialog med Kunnskapsdepartementet om hva et overskudd kan gå til.

– Vil dere bruke de flinkeste folkene på å tilfredsstille de betalende kundene?

– Vi ønsker å samarbeide med private aktører ved å bruke våre systemer og kompetanse for søknadsbehandling av midler, inkludert å benytte internasjonale fageksperter i vurderingen. Dette betyr ikke at enkeltansatte blir dedikert til enkelte oppdrag, sier Røttingen.