Norge til topps i forskning på klimaendringer

Norge er det landet i verden som forsker mest på klimaendringer justert for landets størrelse viser analyse fra Nifu. - Vi produserer tre ganger så mye som landets størrelse skulle tilsi.
Klimaendringene er globale, og det er også forskningen som gjøres på feltet. Hele fire av fem norske vitenskapelige artikler på feltet har medforfattere fra utenlandske institusjoner. 
        
            (Foto: NASA)

Klimaendringene er globale, og det er også forskningen som gjøres på feltet. Hele fire av fem norske vitenskapelige artikler på feltet har medforfattere fra utenlandske institusjoner.  Foto: NASA

En analyse av vitenskapelig publisering fra 2009 til 2019 viser at Norge er størst i verden på forskning på klimaendringer, justert for størrelse på landet.

Det kom frem da forsker Dag W. Aksnes fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) fortalte om forskningsinnsatsen på klimaendringer under presentasjonen av Indikatorrapporten torsdag.

- De siste ti årene har det vært nesten en tredobling i forskning på klimakrisen. Forskningen omfatter alle fagområder. Alt fra humaniora og samfunnsfag og til teknologi-fagene, men mye er naturlignok geovitenskap, sa Aksnes under presentasjonen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Norge størst, relativt sett

Nifu-forskeren viste til at Norge totalt sett er et lite forskningsland som kun bidrar med 0,65 prosent av verdens vitenskapelige produksjon, noe som plasserer oss på 29.plass i verden. Men ser en kun på forskning på klimaendringer bykser Norge opp til å bli 16. største produsent med 1,56 prosent. Og justerer en for landets størrelse hopper Norge videre oppover resultatlisten til en førsteplass.

- Norges publiseringsvolum er tre ganger så stort som landets størrelse som forskningsnasjon skulle tilsi, sier Aksnes til Universitetsavisa.

Noe av forklaringen ligger i nasjonens historie, mener han.

- Den ene årsaken til at vi er såpass store relativt sett på forskning på klimaendringer er at vi har sterke historiske tradisjoner knyttet til geovitenskap. Da norsk vitenskap vokste frem på 1800-tallet var geovitenskapen et område nasjonen satset på, og utover 1900-tallet ble dette styrket, ikke minst da vi ble en oljenasjon.

Aksnes mener dette gjorde at Norge hadde et godt grunnlag da klima etter hvert ble et stort satsningsområde for forskningen.

- I tillegg har en Norges posisjon som en arktisk nasjon. Vi har en god geografisk beliggenhet når det gjelder å studere endringer i klimasystemet, sier forskeren.

Analysen viser at norske forskere i 2010 publiserte 278 artikler om temaet. I 2019 hadde dette økt til 707.

NTNU nest størst i Norge

Også når en ser på relativ siteringseffekt av arbeidet norske forskere leverer til de store tidsskriftene gjør Norge det skarpt. Fra 2015 til 2017 ble norske forskningsartikler om klima sitert nesten 90 prosent over verdensgjennomsnittet.

Ifølge Aksnes er det Universtetet i Oslo som står for den største andelen av forskningen på feltet her til lands, med NTNU og Universitetet i Bergen på henholdsvis andre og tredjeplass.

- I et lite land er det naturlig å spesialisere seg på noen fagfelt på bekostning av andre, og det ser vi også når vi ser på profilen til norsk forskning sammenlignet med andre land. I Norge forskes det mindre innen for eksempel kjemi, fysikk, materialvitenskap og teknologi enn det det gjør i andre land.

Nifus analyse viser også at forskning på klimaendringer i stor grad er en internasjonal øvelse. Hele fire av fem vitenskapelige artikler av norske forskere i internasjonale tidsskrift har forskere ved utenlandske institusjoner som medforfatter. Det er en økning på omtrent ti prosentpoeng siste ti år.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tok oppgjør med urban arroganse

Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland gir ut bok om arbeidet for å berge campus Nesna.

NTNU vil ikke gi ansatte korona-kompensasjon

Forskerforbundet fikk ikke med seg arbeidsgiver på å gi kompensasjon til alle ansatte.

Studiestart blir både digital og fysisk

Det blir antakelig en mer digital studiestart i januar enn planlagt, varslet prorektor Marit Reitan da hun orienterte NTNUs styremøte.

NTNU med 40 millioner til Samfundet

Rektor Anne Borg legger pengene på bordet for å bidra til at utbygging av Studentersamfundet kan bli noe av.