Antivibrasjonsbord til to-fotonmikroskop måtte heises inn vinduet på Kavli-instituttet

- Uten dette vil biler eller folk som går forbi ødelegge bildene, sier Emre Yaksi.

En strålende fornøyd Emre Yaksi fulgte nøye med da antivibrasjonsbordet (i bakgrunn) ble heist inn vindusåpningen i tredje etasje på Kavli-instituttet.
Publisert Sist oppdatert
Det var ikke mye å gå på da bordet skulle inn vindusåpningen. Derfor gikk hele prosessen svært sakte.

Moser-parets nye forskerstjerne er på plass på Kavli-instituttet og er i ferd med å bygge opp laben sin. Emre Yaksi forsker på sebrafisk- og fluehjerner.

Veldig følsomt for vibrasjoner

Den tyrkiske forskeren bruker sebrafisk fordi de er veldig transparente og små. Det betyr at man kan se inn i hjernen deres med optiske teknikker uten å gjøre noen inngrep. En stor del av arbeidet dreier seg rundt å undersøke hvordan hjerneaktiviteten koder informasjon fra omgivelsene.

- Fordi nevronene er så små er bildene vi tar veldig følsomme for vibrasjoner. Biler som kjører forbi utenfor bygningen, eller folk som går innendørs, skaper vibrasjoner som ødelegger bildene fra mikroskopene, forklarer Yaksi mens han følger med på flytteprosessen.

Spesialbordet veier nærmere 900 kg og er lastet i en trekasse. Denne er for stor til å ta inn gjennom dører og heiser. Derfor måtte flyttemannskapene fjerne et vindu i tredje etasje på Kavli-instituttet for å få det inn.

Sjette forskningsgruppe

Yaksi group er den sjette forskningsgruppen på Kavli-instituttet, foruten Moser-gruppen.

- Vi er tre personer her nå. I august blir vi 10, sier Yaksi.

Han er bare 36 år gammel, men har oppnådd mye. Etter at han startet på Middle East Technical University i Ankara i 1996 har karrieren båret frukter som blant annet Federation of European Neuroscience Young Investigator Prize og ERC grant i 2013.

Sebrafisken skulle tidlig bli hans vei i forskningen, og var tema da han skrev mastergrad ved Max Planck Institute for Medical Research i Heidelberg i Tyskland. Der fortsatte han også med en doktorgrad om samme tema før han hadde en postdoktorstilling ved Harvard fra 2007 til 2010 der sebrafisken var byttet ut med fruktfluer. I 2013 ble han leder for Neuroelectronics Research Flanders ved Vlaams Instituut vor Biotechnoologie i Belgia.

- Vi er interesserte i de universelle funksjonene i hjernene våre. Arkitekturen som for eksempel gjør at vi kan kjenne igjen en lukt som er nær eller fjern, selv om det er helt forskjellige reseptorer som aktiveres. Slike ting er veldig vanlige. Da har det ikke noe å si om du er menneske eller sebrafisk, sa Yaksi i et intervju med UA i fjor høst.

Jobber skift for å få flest mulig timer

Det nyanskaffede bordet bæres av fire vibrasjonsdempende bein og skal huse to to-fotonmikroskop og en laser.

- Laseren er lyskilden til mikroskopene. Med et stort bord, fremfor to små til hvert mikroskop, kan vi bruke laseren til begge. Det sparer vi penger på, sier Yaksi.

Han forteller at bordet koster 10-12 000 euro, og frakten like mye. Laseren er langt dyrere.

For å kunne optimalisere bruken av det nyanskaffede utstyret vil medarbeiderne i Yaksi lab til tider jobbe skift for å få flest mulig arbeidstimer ut av de to to-fotomikroskopene.

Fakta

Sebrafisk

  • Sebrafisk er en art i karpefamilien. Den har langsgående, blå striper på grå bunn. Hunnen er tykkere enn hannen og lengden er cirka fem centimeter.
  • Den er en av de mest populære og livlige stimfiskene og er lett å ale opp. Sebrafisken kommer fra de østre deler av India.
  • Sebrafisk er mye brukt innen forskning, spesielt i forbindelse med studier av tidlig fosterutvikling der sebrafisk benyttes som modell for virveldyr generelt.
  • Fakta: Store norske leksikon
Yaksi forteller at selv om laben hans driver med grunnforskning, likt Moser-laben, har de to studenter som undersøker hva som skjer når sebrafisken får epileptiske anfall. Hvis man forstår hva som skjer og hva som leder til dette, kan man kanskje forebygge det.