Arkitektene trenger nytt hjem

Prodekan ved Fakultet for arkitektur og billedkunst Fredrik Shetelig snakket om 100-årsperspektivene for arkitekturen. I dette inngikk konstateringen om at innen denne tid har i alle fall arkitektene endelig flyttet over til bedre lokaler.

Hovedtema for konferansen er arkitektutdanning for det 21. århundre. Dagens plassering av AB-fakultetet, løst sentrert rundt Sentralbygg I, ligger ikke til rette for en faglig utvikling.

- Det haster nå, mener dekan Tore Haugen.

Et stykke bak i byggekøen

En såkalt mulighetsstudie har skissert et nytt fakultetshjem mellom Samfundet og Gløshaugen, i spaseravstand til Hovedbygget og Sentraladministrasjonen som det foretrukne alternativet. En samlokalisering av alle arkitekturmiljøene som er spredd i dag, kanskje også kunstmiljøet og musikk. Selv om Kunstakademiet i Innherredsveien er fornøyd der de er, ifølge Haugen.

Dere ligger ikke akkurat fremst i byggekøen hos Kunnskapsdepartementet?

- Vi mener det er viktig at NTNU tar de nødvendige grepene for å sikre mulighetene som ligger her. Det primære for oss er å flytte over i nye lokaler. Prosjekt ligger på campusplanens fjerde eller femte plass på en prioritert liste. Tomten bak Samfunnet er et av alternativene i vår mulighetsbeskrivelse. Samfundet planlegger en utvidelse. Vårt prosjekt kan realiseres sammen med dette, sier dekanen.

Hvor mye haster det, mener du?

- Vi er blitt større de siste årene, og arkitektmiljøene selv er blitt mer spredt. Det haster, ja.

Den vanskelige prioriteringen

Dere signaliserer at forskningen skal spisses, at det i større grad skal jobbes inn mot tematiske satsinger, og at faggruppene skal styrkes og undervisningen bli mer forskningsbasert. Med andre ord en disiplinering av organisasjonen og en tøffere prioritering av ressurser. Hva skal opp og hva skal prioriteres ned?

- Det er det vanskelige spørsmålet… Vi styrker fem områder hvor vi tror vi har et stort uforløst potensial og ambisjoner om internasjonal excellence. Energi og miljø, byutvikling, konstruksjon og bygging i tre, transformasjon og bygningsvern, i tillegg til kunst og teori. ZEB (Zero emission Buildings) blir et flaggskip fremover, i tillegg ønsker vi å utvikle flere slike.

Hva skal ned, da?

- Vi har ikke plukket ut noe kontret som skal nedprioriteres. Vi har fagområder som er viktige i undervisningen vår, men som kanskje ikke ligger an til å bli internasjonalt fremragende. Vi ser for oss at tverrfaglig samarbeid med både ingeniørene og andre fakulteter er veien å gå for å sikre videreutvikling av disse miljøene.

- Må inn i samfunnsdebatten

- Folk flest må føle at arkitektur er vesentlig og relevant, påpekte presidenten i Norske Arkitekters landsforbund, Kjersti Nerseth, om behovet for å trekke arkitektene mer inn i pågående samfunnsdebatt.

Fredrik Shetelig brukte uttrykket ”Lukket laug”: Er det et begrep du kjenner deg igjen i?

- Jeg kjenner meg litt igjen. Vi må dra faget sterkere inn i diskusjonen om samfunnsutviklingen. Vi må danne et språk og terminologi som kommuniserer bedre med omverdenen. Det ligger store samfunnsverdier i å utvikle god arkitektur, design og riktig planlegging. Viktigheten av dette skulle jeg ønske hadde større fokus ved NTNU.

De som tegner landet?

Uttrykket ”samfunnsingeniører” ble tidligere brukt om arkitekter. NTNU promoterer ingeniørene som ”de som bygger landet”?

- Om du kaller det å bygge landet, eller bygge verden, så snakker vi uansett om fysiske omgivelser som skal stå i mange, mange år. Å legge til rette for godt planlagte byområder og bygninger for fremtiden er god arkitekturpolitikk. Ingeniørene og arkitektene er veldig dyktig i fagene, men veldig lite synlig i samfunnsdebatten. Vi kan godt bli mer ”samfunnsingeniører”. Det er behov for en sterkere nasjonal arkitekturpolitikk. I dag vet vi at samfunnet må redusere transportbehovet, fortette byene, nasjonalt og globalt må vi utnytte ressursene på en helt annen måte enn i dag. Her kommer arkitekter og planleggerne inn, sier dekanen.