Siden 2010 har han publisert 22 artikler i internasjonale publikasjoner. Han er førsteforfatter på 20 av disse. 18 av dem er publisert i høyt anerkjente tidsskrift innen vann og avløpsteknikk - hvorav tre på aller øverste akademiske hylle – altså nivå 2.
Utømmelig forskningskilde
- Jeg er heldig. Jobben min er å skrive. Og feltet jeg jobber på er så å si utømmelig hva gjelder interessante problemstillinger. Jeg kan bare fortsette og fortsette, sier Venkatesh.
Venkatesh følger vannet i et livsløpsperspektiv: Fra det hentes opp fra kildene, via rensing og vannforsyning, til forbruk og tilbake til avløpssystem og utslipp. Underveis ser han på ressursforbruk i form av materialer og energi, tap via lekkasjer, samt miljøfølger knyttet til utslipp.
Klodens viktigste ressurs
Venkatesh er ikke tvil. Det er ferskvann, og ikke diamanter, olje, gull eller gass, som er klodens viktigste ressurs.
Og, den blir stadig knappere. Verdens dyreste materialer er null verdt, om vannet blir borte. Uten ferskvann, intet liv.
Global oppvarming og klimakrisen stjeler alle overskriftene, men knapphet på vann er i ferd med å nå et kritisk punkt i mange deler av verden akkurat nå. FN har anslått at i år 2025 vil i alt 48 nasjoner, med en samlet befolkning på 2,8 milliarder mennesker, oppleve knapphet på ferskvann.
- Vi står foran enorme utfordringer knyttet til dette, både nå og i fremtiden, slår Venkatesh fast.
Ni artikler i avhandlingen
Da han disputerte ved Institutt for vann og miljøteknikk i 2010, hadde han inkludert ni artikler i avhandlingen sin. Det vanlige er å ha med tre-fire artikler som er akseptert for publisering. Bare i året som ligger bak oss, har han fått publisert ti artikler.
41-åringen er med i faggruppen Restproduktteknikk og industriell økologi ved Institutt for vann og miljøteknikk. Gruppen ledes av professor Helge Brattebø, og er knyttet til det tverrfaglige Program for industriell økologi (IndEcol).
Både faggruppen og IndEcol har i flere år gitt ut priser til de mest publiserende blant stipendiater, forskere og professorer. Venkatesh Govindarajan har vært på topp i sin kategori, både i faggruppen og IndEcol, flere ganger.
- Imponerende og inspirerende
- Produksjonen hans er imponerende,også i forhold til at han er så ung som forsker. Han er til inspirasjon for andre, sier professor Helge Brattebø.
Faggruppen er knyttet til EU-prosjektet Trust, hvor Venkatesh jobber med å videreutvikle metodikk og tilnærming han la grunnlag for i doktorgradsarbeidet sitt. Der brukte han Oslo som case, nå jobber han med data- og analysemodeller for vannforsyning og avløp i europeiske byer.
Erfarer kontrastene
Også i sitt eget liv, erfarer han enorme kontraster i forhold til den samme ressursen. En fem minutters morgendusj i huset på Nardo i Trondheim, kan tilsvare en dags forbruk av vann for en person i hjemlandet hans, India.
Ferden hit har gått via ingeniørutdannelse i Mumbai, til masterstudier i bærekraftig utvikling, miljøledelse, miljø-økonomi og energieffektivisering i Singapore og München.
Etter siste eksamen i 2006 reiste han tilbake til Mumbai, der han jobbet som journalist for ulike tidsskrift innen teknologi og ingeniørvitenskap. Han ønsket seg tilbake til vest-Europa, søkte mange stillinger og ville dra dit han fikk napp først. NTNU tilbød en stipendiatstilling innen bærekraftig utvikling ved Insitutt for vann og miljløteknikk.
- Det manglet ikke på advarsler. Mange mente Norge ville være et meget ugjestmildt og særdeles kaldt sted for en inder, smiler han.
Ekspert på Oslos avløpssystem
Muligheten for å fryse i hjel ble ansett som stor. Og om han skulle berge for kulden, ville han uansett stå i fare for å sulte i hjel. En vegetarianer ble levnet få muligheter i dette landet langt mot nord, befolket av kjøttetere.
Venkatesh landet på Værnes i oktober 2006. Det snødde, og han hadde aldri sett snø før. Han beskriver det som uvirkelig, men fant seg raskt til rette. Han disputerte i mars 2010 med en analyse av Oslo bys system for vann og avløp.
Nå har han altså plassert seg trygt i sjiktet av forskere ved NTNU som publiserer mest. Om fjorårets ti antatte artikler sier han:
- Noen ganger er du heldig og får gode vurderinger, andre ganger får du det ikke. I fjor gikk det bra. Og ikke alle artiklene ble skrevet i 2012. Noen kan jo ligge månedsvis til vurdering før de passerer. I år kan jeg ende opp med null og bare elendige vurderinger, ler han.
Ikke opptatt av nivå
Han er ikke spesielt opptatt av publiseringsnivå. Sier at for ham er en journal en journal, og at han ikke kan bruke mye energi på å gå rundt å tenke på det.
- Det er ikke nødvendigvis slik at nåløyet alltid er lettere å passere på nivå 1. Det finnes artikler på dette nivået som er absolutt fremragende, sier han.
Nivå 2-artikler belønnes med tre poeng, mens nivå 1 får et poeng.
- Fjorårets åtte artikler på nivå 1 gir flere poeng enn de to på nivå 2. Jeg tenker at det uansett er bra, både for meg og instituttet at artikler blitt antatt, sier Venkatesh.
35 dikt om vann
Om det meste av hans vitenskapelige produksjon har funnet veien inn i presitsjefylte tidsskrift, sitter Venkatesh også på noe upublisert materiale.
Diktsamlingen “ Water for all & other poems" inneholder 35 dikt, med vann som en gjennomgående ledetråd.
Hvert dikt ledsages av en egenprodusert tegning, et foto og en liten faktabasert tekst som rasjonelt motstykke til poesien.
- De som er velsignet med vann i overflod, bør sende en tanke til de mange som strever hardt bare for å skaffe noen få liter per dag, mener Venkatesh.
Så langt har det ikke lyktes ham å få samlingen gitt ut, Om det noen gang skjer, vet han ikke. I mellomtiden deler han gjerne kopier i håp om at budskapet spres allikevel.
- Hver og en av oss bør reflektere grundig, og føle takknemlighet over hver eneste vanndråpe som gjør livet vårt levelig, sier Venkatesh Govindarajan.
