”Gammelrektoren” er ikke overrasket

”Gammelrektoren” ved NTNU fulgte framleggelsen av UHR-rapporten fra salen i Litteraturhuset. Digernes fremhever at NTNU har hatt en sterkere vekst både hva angår publiseringsrate og antall vitenskapelige ansettelser, sammenliknet med gjennomsnittet som framgår av UHR-rapporten.

Måle kvalitet

- En stigning i publiseringsraten har ikke ført til endring av siteringsraten, verken positivt eller negativt. Hva er din kommentar til det?

- Igjen – det er ikke egnet til å overraske. Så tenker jeg at dette viser nødvendigheten av å utvikle en robust kvalitetsindikator. Denne må komme i tillegg – ikke til erstatning for – dagens kvantitetsindikator.

- Hvordan skal en slik indikator se ut?

- Man snakker om å innføre et nivå 3, i tillegg til de to nivåene som er i dag. Her må det tenkes grundig. Et forhold, som rapporten peker på, er skjevheten fagfeltene imellom. I dag kommer humaniora og samfunnsvitenskapene dårligst ut. Dette kan man gjøre noe med, ved å lage såkalte fagfeltnormaliserte indikatorer. Det kan være et alternativ til et nivå 3, mener Torbjørn Digernes.

Aaslestad advarte

Debatten etter fremleggelsen kretset omkring indikatorer versus incitament. Mange tok tak i de danske evaluerernes påpekning av at tellekantsystemet slår skjevt ut fagfeltene imellom. Noen tok det til inntekt for at én, felles indikator simpelthen ikke fungerer. Men leder for Forskerforbundet, Petter Aaslestad, advarte mot å gå fra dette.

Aaslestad deltok selv i arbeidet med etableringen av indikatorsystemet for 10 år tilbake.

- Vi var veldig fornøyd med å oppdage at vi kunne etablere en forskningsindikator som gikk på tvers av fagfeltene. Dette var et stort gjennombrudd, sa Petter Aaslestad.

Ved siden av å være leder for Forskerforbundet, er Aaslestad professor og tidligere dekan ved HF-fakultetet ved NTNU.

- Jeg vil synes det er veldig synd dersom denne rapportens konklusjoner fører til at man vil vende tilbake til et sektorbasert system, sa Aaslestad.