Hjerneforskere får 80 mill. til nytt utstyr

Det er et trekantsamarbeid mellom fremragende norske hjerneforskningsmiljøer som nå får dele 80 millioner kroner. Midlene går til å oppgradere laboratorier, forskningsutstyr og systemer for å utveksle informasjon og resultater

- Dette er et stort steg. Bevilgningen betyr en enorm mulighet til å ruste opp utstyr for hjerneforskningen, sier professor og leder ved Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU, Edvard Moser.

De to andre partnerne er Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap ved UiO og Medical Imaging Lab ved NTNU. Forskernes mål er å bringe frem ny og revolusjonerende forskning på komplekse mentale funksjoner og dysfunksjoner, som Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom.

Behov for nytt

- Dette er et fag der muligheten for å få frem ny kunnskap er ekstremt avhengig av hvor langt en er kommet i forhold til metoder. Utviklingen går svært raskt. 80 millioner kroner betyr at vi kan skaffe oss det absolutt siste og beste i vitenskapelig utstyr, sier Moser.

En del av utstyret i senteret er allerede i ferd med å bli foreldet, og professoren sier de ville hatt et stort problem dersom de ikke hadde lyktes med denne søknaden.

Andre forskere til gode

Prosjektet heter NORBRAIN – Norwegian Brain Initiative – A Large-scale Infrastructure for 21st Century Neuroscience. Bevilgningen vil også komme forskere utenfor de tre sentrene til gode.

- Dette er også et nasjonalt prosjekt, der tanken er at utstyret skal være tilgjengelig for kvalifiserte hjerneforskere i Norge – uansett hvor de hører til. Folk som kan skaffe finansiering fra Forskningsrådet kan komme hit og drive forskning under en form for veiledning og samle inn data som de ikke har mulighet for ellers, sier Moser.

Søkte om 200 mill.

Selv om de stakk av med den aller største tildelingen i denne omgang, var beløpet de de tre miljøene søkte om på 200 millioner kroner.

- Dette ville dekke en fullverdig pakke, men vi visste jo at dette var urealistisk høyt. Derfor skilte vi mellom en fase I og en fase II, som vi vil søke om på nytt. Fase II vil innebære at vi går videre i klinisk retning og utvider til humanforskning og hjerneskanning. Denne står også på Forskningsrådets veikart, sier Moser.

Bevilgningene kommer samtidig med at miljøene både i Oslo og Trondheim bygger nye lokaler.

- Lokalene står klare, lab´ene kan fylles opp. Hadde vi ikke fått disse pengene ville vi hatt et stort problem på utstyrsfronten. I løpet av ett års tid vil vi ha mye på plass, sier Edvard Moser.

Stor spennvidde

NTNU eller SINTEF er samarbeidspartner i seks av de 11 prosjektene som nå får penger. Blant disse er NORTEM – The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy, som har fått bevilget 58 millioner kroner til innkjøp av elektronmikroskop (TEM). NORTEM er et nasjonalt konsortium mellom SINTEF, NTNU og Universitetet i Oslo. Sintef er prosjekteier, og utstyret vil bli lokalisert på Gløshaugen i Trondheim og i Forskningsparken i Oslo.

Transmisjonselektronmikroskopet er materialforskerens fremste verktøy for å studere materialers egenskaper på atomnivå. Mikroskopet brukes til å bestemme sammenhengen mellom materialers struktur og deres egenskaper, og er et uunnværlig hjelpemiddel ved materialutvikling.

Tildelingene er et ledd i Forskningsrådets tiårige satsing for å investere i og ruste opp forskningsutstyr som har nasjonal betydning.

- Det er en stor spennvidde over prosjektene, men alle er av en slik karakter at det av stor nasjonal interesse at infrastrukturen blir etablert, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd.