Hoggormen kommer - se dem på nært hold

I to foredrag vil ekspert Dag Dolmen fortelle om det han beskriver som fredelige og hyggelige dyr, og folk får også anledning til å se et par levende ormer lånt inn fra Bymarka.

- Vi måtte søke Miljødirektoratet om tillatelse, og fikk heldigvis grønt lys. Jeg lovte å sette hoggormene tilbake så raskt som mulig etter arrangementet, sier førsteamanuensen ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Vil vite om orm som er sett

Hoggorm er tema ved museet i vårmånedene april og mai. Da blir det vist fram noen eksemplarer som finnes på sprit i museets magasiner, og besøkende får vite mer om forskernes funn etter at kartleggingene i Bymarka startet i 2011. 

Det ligger også en bok for nedtegnelse av nye funn, og dessuten kart i foajeen. Dag Dolmen oppfordrer folk som har sett orm til å skrive funnene inn i boken. Det vil være til god hjelp for forskerne i det videre kartleggingsarbeidet.

Søndag blir det to familieforedrag, klokka 12.30 og 14.30.

- Det er sikkert noen som synes det er interessant å se hoggormene på nært hold, sier Dolmen.

Sikker visning av orm

De to dyrene, den ene nesten svart, den andre med det mer klassiske sorte sikksakkbåndet langs ryggen, befinner seg for tiden hjemme i en plastkasse i garasjen hos Dolmen. De er helt normale i størrelsen, omtrent 60 centimeter lange. 

- De er rolige når de holdes i relativt kjølige omgivelser. Slik vil det også være der de blir vist fram, og det skjer under helt sikre betingelser, sier han.

Det er helst om våren eller om høsten man kan treffe på hoggorm. Før de får spredt seg utover i terrenget etter vinterdvalen, eller når de igjen samler seg. Den kjølige vårlufta bidrar til at ormen kan være nokså sløv på denne tida, og dermed biter den også sjelden, ifølge Dolmen. Utover sommeren, når det er for varmt, kryper hoggormene gjerne i skjul for sola om dagen, men er mer aktive morgen og kveld.

Rekordtidlige ormerapporter

De første observasjonene i år ble gjort tidlig i mars. Ifølge Dolmen er dette svært tidlig, men det sammenfaller med rapporter fra andre deler av landet.

Hoggorm er påvist i de fleste områdene i Bymarka, men det ser ut til å være desidert mest hoggorm i de sørlige delene av marka. I følge Dolmen er de flest observasjonene gjort i Leinstrandmarka, sør for beltet som går mellom Granåsen, Leirsjøene og Skjelbreia.

- Vi har satt sammen alt som er av observasjoner gjennom mange år, og dette området peker seg ut. Samtidig er det veldig mange turgåere i dette området, det kan bety at vi også får flere observasjoner.

Det er også gjort observasjoner fra de nordlige delene av marka, i Trolla og på Byneset, mens det er veldig få ved Jonsvatnet. I Klæbu og Brøttem er det det Dag Dolmen kaller en god bestand.

Orm på Othilienborg

For noen år tilbake ble det også fanget en hoggorm på Othilienborg. Dolmens teori er at dette var et dyr som ble med Nidelva nedover, krøp opp på land, og forvillet seg inn i tettbebygd strøk.

- Hva kan du si om hoggormsommeren 2015?

-Det er iallfall ikke noe som heter hoggormår, slår Dolmen fast.

Han forklarer at bestanden ikke svinger på samme måte som smågnagerårene, slik mange tror. Dette skyldes at ormene ikke er kjønnsmodne før de er tre til fem år gamle. 

- Men, etter smågnagerår har de fått mye næring. Det betyr at hunnene gjennomsnittlig vil føde flere unger, forutsatt at vinteren er mild og sommeren brukbart varm. Så, etter smågnagertopper, kan det være vi finner flere nyfødte enn det som er normalt. Men de er ikke lette å finne da. De stikker seg lett vekk.

Mange hundre i Leinstrandmarka

I et lite telleområde i Leinstrandmarka har de talt 23 ormer i år. Det har vært omtrent det samme antallet hvert år siden kartleggingen startet.

- Innenfor hele Leinstrandmarka er det nok midlertid mange hundre hoggormer. Om folk har opplysninger, vil vi svært gjerne ha dem, sier Dolmen.

Han er egentlig er ekspert på salamandre og frosk.

- Men nå er hoggorm veldig aktuelt, og vi tenker at dette er en art som har sin plass i naturen og gjør sitt for å stabilisere økosystemet. Noen mennesker er riktignok veldig redde for hoggorm, og da er det veldig greit å få ut informasjon om hvor man bør gå – og ikke.