”Hva gjør vi? Stirrer ned i hver vår lille skjerm.”

- Shakespeare fikk meg til å føle meg nærmere mennesker omkring meg. Nå frykter jeg for hva de små skjermene gjør med denne nærheten, sa Stephen Greenblatt da han tok i mot Holbergprisen.

Prisen administreres av Universitetet i Bergen. UiB-rektor Dag Rune Olsen var en entusiastisk vert for prisvinnere, prisutdelere og publikum.

- Priser er viktige for å hedre de som fortjener heder. Men enda viktigere er det å synliggjøre verdiene av fagene og forskningen ovenfor samfunnet, sier rektor Olsen til UA.

Humaniora i krise

Det snakkes om at humaniora er i krise, med synkende studenttall og sviktende økonomi for institusjoner og avdelinger som holder disse fagene i hevd. Synlighet blir dermed desto viktigere.

UiB-rektoren minner om at regjeringen i disse dager legger fram en egen melding om humaniora, og da ikke for å problematisere hvorvidt samfunnet behøver humaniora, men på hvilken måte humaniora trengs.

- Denne meldingen danner en fin ramme for årets Holbergarrangement, synes Olsen.

Med kronprins og fagstatsråd til stede, som prisoverrekkere og tilhørere, gledet rektoren seg over at publikum fikk anledning til å få ny innsikt innen fagfeltene.

Humanioras nobelpris

Stephen Greenblatt, professor ved Harvard University, fikk prisen for sitt banebrytende arbeid innen Shakespeare- og renessanseforskning. Prisen ble overrakt av kronprins Haakon.

– Jeg vil gratulere Greenblatt med en velfortjent pris. Han er en ledende forsker på feltet sitt, og han klarer å nå et større publikum med forskningen sin. Den siste boka hans er et godt eksempel på det. Her kombinerer han dyp innsikt om renessansen med en fortellerteknikk som overgår de beste spenningsromaner, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ifølge NTB.

Holbergprisen er på 4,5 millioner kroner. Den blir gjerne omtalt som «nobelprisen» innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Prisen ble opprettet av den norske regjeringen i 2003. Vinneren skal ha påvirket internasjonal forskning på sitt fagfelt på en avgjørende måte.

Kjenner selv på impulsen

I sitt foredrag poengterte Greenblatt ifølge På Høyden hvor stort behovet er for de analytiske redskapene og humanistiske perspektivene fag som litteratur, kunst og filosofi kan tilby. Men hva gjør moderne mennesker i stedet, spurte Greenblatt, og ga selv svaret:

Vi stirrer ned i hver vår lille skjerm.

– Jeg sitter på undergrunnsbanen og ser på folk rundt meg, alle stirrer inn i sine elektroniske apparater. Jeg ser at folk gjør det samme selv på fotballkamper eller i operaen eller midt under en middag på en restaurant. For den saks skyld kjenner jeg selv på impulsen, den underlige avhengighetene vi alle deler nå. Og jeg undrer meg over hva som har skjedd med oss, sa Greenblatt.

For er det menneskene som bruker apparatene, eller er det apparatene som bruker menneskene? Greenblatt frykter det siste, og han sa i talen at han er redd for at teknologien kan oppløse menneskelige forbindelser mellom oss.

– Da jeg for mange år siden forelsket meg i Shakespeare, var det fordi hans verker gjorde at jeg følte meg nærmere menneskene rundt meg, også mennesker jeg ikke kjente.

Nils Klim til Bogojevic

Under samme seremoni delte Røe Isaksen også ut Nils Klim-prisen til Sanja Bogojevic. Hun er førsteamanuensis ved Lunds universitet i Sverige og får prisen for forskning på miljølovgivning og utslippshandel i EU.

Det var en rørt Sanja Bogojević som fikk overrakt årets Nils Klim-pris fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Jeg må arbeide litt med den skjelvende stemmen min, sa hun da hun takket familie og venner.

Bogojević la vekt på naturens plass i Holbergs diktning, men også på Holberg som lærer. Som Greenblatt trakk hun frem hvor viktig lærerne har vært for henne.

– Særlig vil jeg nevne Lena Wullf, som faktisk er norsk. Hun var min lærer i første klasse på barneskolen, og hun gjorde skolen til en plass for alle. Det var viktig for meg, som nettopp hadde flyttet med familien min fra Serbia til Sverige, sa Bogojević.