Fra Stortingets talerstol tirsdag argumenterte forskningsministeren for hvorfor dagens rankinger ikke er måten å måle seg på. Torsdag presenterte Tora Aasland regjeringens egen, lille ranking - Forskningsbarometeret.
Kina: Denne illustrasjonen viser graden av samarbeid - i form av medforfatterskap - mellom forskinngsnasjonene. Jo større runding, jo større forskningsnasjon. En av de tydeligste trendene i global akademia viser Kinas posisjon det siste tiåret. (Klikk på bildet for større versjon.)KD/Forskningsbarometeret
Torsdag åpnet statsråden Vitenskapsåret 2011 med konferansen ”Kunnskaps for fremtiden” på Grand Hotell i Oslo Regjeringens egne tall viser at tilstanden i norsk forskning slett ikke er så ille.
Stor spenning er knyttet til hva Fagerberg-utvalget vil si om norske forskeres produktivitet og kvalitet når rapporten legges fram 1. mai. En tidlig lekkasje fortalte at en liten høyskole som den i Narvik er mer produktiv enn breddeuniversitetene . En produktivitetsranking, mener noen.
En trykkmåler for forskningen
I mellomtiden har Aasland satt sammen sitt eget Forskningsbarometer. På en egen nettside presenteres ulike forskning-på-forskning data, basert på et sett av 24 indikatorer.
- Den skal vise et tverrsnitt av tilstanden i norsk forskning, og vil være komplementær til hva Fagerberg-utvalget vil presentere, sier Tora Aasland.
Forskningsbarometeret skal bli en årviss del av målingen av trykket i norsk forskning. Den skal også fungere som et kontrollsystem for Kunnskapsdepartementet i dialogen med sine universiteter og offentlige høyskoler. Viser barometeret lavtrykk, vil institusjonene få høre det i de årlige etatsstyringsmøtene med eieren.
- Land vi kan sammenligne oss med
FoU-innsatsen over statsbudsjettet har økt de senere år. Forskernes gjennomsnittlige produktivitet – i form av publisering – har også økt. I det store og hele skårer norsk forskning godt, målt opp mot sine naboer, mener Aasland.
Rangeringsdelen er ivaretatt gjennom OECD-data fra svensk, dansk, finsk, nederlandsk og østerriksk forskning, i tillegg til norsk. Dette er land det er naturlig for oss å sammenlikne oss med, og som har et lignende universitetssystem som oss, i følge statsråden. Noen samlet rangeringsliste presenteres ikke. De norske dataene kan heller ikke brytes ned på den enkelte institusjon.
Samlet FoU-innsats ligger fremdeles etter våre nærmeste naboer, selv om den rød-grønne regjeringen har økt den offentlige innsatsen de senere år. Det er forsknings- og utviklingsinnsatsen fra det private næringsliv det skorter på, viser tallene.
Tall for totale forskningsinvesteringer viser at det bare er Nederland som vier mindre til FoU enn Norge.
Er norske forskere produktive?
Tallene for vitenskapelige artikler per 1000 innbyggere viser at Norge er nummer tre blant de seks landene. (2009-tall.) I gjennomsnitt produserer en norsk forsker i full stilling 0.35 vitenskapelige arbeider i året. Dette er på omtrent samme nivå som vårt naboland Danmark, men litt bak Sverige, og langt bak Nederland ( 0.65).
Det ser ikke ut til å være en direkte sammenheng mellom kroner og øre inn i forskningen, og vitenskapelig produksjon.
Mens Nederland gir 631 US $ til Forskning og utvikling (FoU) per innbygger, gir en norsk borger ca 817 (US £ 2008, justert for kjøpekraft, PPP) til forskningen. Svenske og danske offentlige og private bevilgninger ligger vesentlig høyere.
Forskere på norske institusjoner er flinke til å publisere. Vitenskapelig produksjon har steget det siste tiåret – trass i egen kritikk mot Kvalitetsreformen og underfinansiering.
Siteringsindeksen – som indikator på kvalitet og relevans – er på den annen side svak i forhold til våre nordiske naboer. Norske – sammen med østerrikske forsker – har det laveste tallet for siteringer i utvalget av seks nasjoner.
Sør-Trøndelag er forskningsfylket fremfor noen. Ingen andre steder i Norge brukes det så mye FoU-midler som her. Hele 24 000 kroner per innbygger, mens det i hovedstaden Oslo brukes 17 000 kroner.
