Lanserer support for utenlandske forskere

Professor Torgeir Moan leder CESOS (Centre for Ships and Ocean Structures), et forskningsenter med 60 prosent utenlandsk innslag. Moan er en av dem som har mest behov for avlastning fra NTNUs nye servicetilbud for utenlandske forskere.

- Mye jobb

- Det mest krevende vi gjør i forhold til å rekruttere fra utlandet er arbeidet mot UDI, en prosess som ofte tar veldig mye tid. Et annet kritisk punkt er boliger for dem som kommer, ofte med familier. Et tredje moment er partnerens og eventuelle barns behov for sosial integrering.

Moan har tilbrakt flere forskningsår ved store amerikanske universiteter som MIT og Berkeley. Han fremhever disse som forbilder for NTNU hva gjelder å tenke helhet og formål.

- Det handler om å gi forskeren minst mulig bekymringer på hjemmefronten, slik at han eller hun får mest mulig overskudd til å gjøre den jobben de har kommet hit for. Det blir interessant å se hva vi får til her i Trondheim. Det er ikke tvil om at det eksisterer et voldsomt behov.

En av tre forskere utlendinger

Blant andre Sokolova-saken viste at immigrasjonsreglene for såkalte spesialister kan være en alvorlig flaksehals for NTNU strategiske mål om å internasjonaliseres, i form av å rekruttere de skarpeste hodene fra hele verden.

I 2008 var det omkring 400 vitenskapelige ansatte med utenlandsk statsborgerskap ved universitetet, i tillegg til 650 stipendiater. Utlendinger utgjør nesten en tredjedel av NTNU faglige styrke, ifølge Kathrine Vangen, som er prosjektleder for International Researcher Support.

Support for en million årlig

Hver av disse skal gjennom immigrasjonskvernen. Arbeidsgivers arbeid med dette skal i større grad samles, og kunne tilby den sentrale kompetansen som skal avlaste Moan og andre fagmiljøer.

NTNU har jobbet med etableringen av tjenesten siden 2008. En rund million kroner koster det å ha et mottak stående for assistanse.

- Kort oppsummert er vår jobb å ha topp kompetanse på kritiske områder som berører utenlandske forskere som kommer til NTNU, sier prosjektets leder, Kathrine Vangen.

International Researcher Support er fysisk plassert i Infohuset, som ligger ved siden av Hovedbygget på Gløshaugen. Det skal være både en kompetansebase inn mot NTNUs fagmiljøer, et kontaktpunkt ut mot offentlige myndigheter, og en sosial møteplass for utenlandske forskere og deres familier (se bildet).

- Den største utfordringen er utvilsomt det offentlige regelverket på immigrasjonsområdet. Det er voldsomt mye som må ordnes for å få en forsker på plass med alle tilhørende papirer. Alt fra arbeidet med arbeids- og oppholdstillatelse, til personnummer og bankkonto. Å skaffe bolig til en ny familie, helst i nærhet av campus og arbeidsplassen, blir en stadig større utfordring i et presset utleiemarked, sier Vangen.

”Familiepakke” for integrering

Vangen og Marit Svendsen forsøker også å bistå forskerens partner med sosial integrering.

Til dette formålet leier NTNU inn hjelp av det private selskapet Expat Mid-Norway, som bistår med mye av det praktiske.

En representant fra firmaet har en fast kontordag i uken på Infohuset, og kan svare på ulike spørsmål. Fagmiljøer som ønsker hjelp, betaler 29.000 kroner for en ”familiepakke” for et år. Expat ordner alt det praktiske rundt flyttingen til et nytt land, bistår med råd og vink, møter familien på flyplassen, og tar gjerne en tur med på boligvisning ved behov, ifølge Vangen.

Ønsker senter til Trondheim

Servicesenter for utenlandsk arbeidskraft er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet. Slike finnes allerede i Oslo, Stavanger og i Kirkenes. Men ennå ikke i Trondheim. Her bør kommune og fylke kjenne sin besøkelsestid:

- Med kompetansekrevende virksomheter som NTNU, Sintef og Statoil samlet i regionen ville det vært et virkelig løft å få etablert et Servicesenter for utenlandsk arbeidskraft her i Trondheim, sier rådgiver Marit Svendsen.