Mediemakt over vitenskapen
Media former publikums oppfatning av kontroversielle vitenskapelige spørsmål, mener NHH-professor Trine Dahl.
Folk flest får sine nyheter om forskning og vitenskap filtrert gjennom media. Måten sakene blir presentert og rammet inn av journalistene på, får dermed stor betydning for hvordan vi oppfatter dem, skriver internavisen ved Norges Handelshøyskole, Paraplyen.
Professor Trine Dahl ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH har sett på hvordan vitenskapelige spørsmål det er knyttet stor uenighet til - som for eksempel forskning innen klimaendringer og klimatiltak - blir rammet inn språklig på forskjellige måter, og derved skaper helt ulike inntrykk hos leseren.
Dahl tar for seg tittel, ingress og kildeutsagn i seks nyhetsartikler fra ulike publikasjoner som alle formidler den samme forskningsnyheten fra klimafeltet. Som språkforsker har hun en lingvistisk tilnærming, der hun ser på hvilke uttrykk som brukes, og hvordan disse anvendes for å skape mening i teksten.
Nyheten som ligger i bunn, er et eksperiment der gjødsling av havet med jern blir brukt for å binde og senke karbon til havbunnen. Forskergruppen klarte å påvise at dette faktisk skjedde. Eksperimentet går inn under merkelappen geo-engineering, eller klimamanipulering, som er en svært kontroversiell tilnærming til å løse klimautfordringene.
- Den lingvistiske studien min kan sees på som et slags naturlig eksperiment, siden den underliggende nyheten er den samme for alle nyhetsartiklene jeg har sett på. Dermed sammenligner jeg flere fremstillinger av én sak som det i prinsippet kunne vært skrevet om på samme måte, men som det viser seg presenteres forskjellig. Slik kommer innrammingen, eller framing-en som fenomenet kalles på engelsk, tydelig frem, sier Dahl til internavisen.
