Nye bokbaser begeistrer

- Her kan de blant annet finne originalutgavene av sir Isaac Newtons "Philosophiae naturalis principia mathematica", Henry Purcells "The Fairy-Queen" og René Descartes "Principia Philosophiae". I tillegg til trykte bøker inneholder basene også aviser, pamfletter og andre periodika fra epoken, opplyser førstebibliotekar Marius Warholm Haugen.

Begeistrede brukere

For snart tre år siden investerte UB i forløperen til disse basene, Eighteenth Century Collection Online -ECCO. Denne utgjorde et kvantesprang for det store 1700-tallsmiljøet ved NTNU, som er spredt rundt på en rekke institutter. Begrensningen i ECCO er at den ikke inneholder tekster som er eldre enn fra år 1700. Med tekster datert fra 1473 til 1701 fyller Early English Books Online og Early European Books Online dette behovet.

Professor Paul Goring ved engelskseksjonen på Institutt for moderne fremmedspråk er svært begeistret.

- ECCO er det største som har skjedd i min karriere. Den er som en bibel. Nå har vi i tillegg fått disse to nye basene, og alle tre er samsøkbare. Det er en helt ny verden, slår litteraturviteren fast.

Store fordeler

Hjelpemidlene betyr ikke bare at forskerne slipper å reise til biblioteker i Storbritannia eller kontinentet for å få tilgang til primærkildene. Tekster, som det kanskje bare finnes ett fysisk eksemplar igjen av, er samlet og gjort tilgjengelig på nett. Forskerne kan også bruke kildene direkte i undervisningen.

- Under en forelesning om Shakespeare kan jeg faktisk ta opp bilder av høy kvalitet, og vise fram tekstene slik de først ble trykket, sier Goring.

Han er ekspert på Laurence Sterne, den irsk-engelske forfatteren og presten som er mest kjent for sine romaner "The Life and Opinions of Tristram Shandy", "Gentleman"; og "A sentimental Journey Through France and Italy, by Mr. Yorick".

Tverrfaglig nytte

I tillegg er også bokhistorie Gorings felt. Det handler nettopp om studium av boken som medium, og sammenheng mellom teknologisk og sosial utvikling og bøkers fysiske utforming. I et fag som dette, hvor bokomslag, typografi og forholdet mellom tekst og bilder er sentralt, er det er snakk om kvantesprang når bilder og eksempler kan vises frem i stor oppløsning.

Men dette er ikke en honningkrukke utelukkende for litteraturvitere og historikere.

Dokumentene dekker litteratur, historie, lingvistikk, teologi, religionsvitenskap, musikk, kunst og naturvitenskap.

- Basene utgjør en uvurderlig ressurs for alle forskere og studenter som jobber med tidligmoderne tid, det være seg innen humaniora eller vitenskaps- og faghistorie. Ved å investere i dette, bygger vi opp under tverrfagligheten ved NTNU. Basene er for alle som jobber med historiske fag og faghistorie, sier Marius Warholm Haugen.

Tilfører verdi

Student Fredrik Motland Kirkemo er en av brukerne på Gløshaugen. Han jobber med en master ved Institutt for kjemi, og er en av dem som lenge har hatt EEBO og EEB høyt på ønskelisten.

Oppgaven hans handler om utviklingen av legemiddelindustrien på 1500-tallet, og den helt tidlige utviklingen av destillasjon som kjemisk prosess.

Den tyske fysikeren og botanikeren Adam Lonicer (1528-1586) var en av flere forfattere som skrev om destillasjonsteknikk og fremstilling av legemidler i destillasjonens ungdom.

Hans «Kreuterbüch» var, kanskje særlig på grunn av rike illustrasjoner, en av de virkelig populære plantebøkene. Den ble først publisert på tysk I 1557. Kirkemo jobber med å rekonstruere destillasjonsprosessen slik den er beskrevet i en senere utgave av Kreuterbuch fra 1569.

Rett til kildene

Basene gir adgang til faksimiler i full farge og høy oppløsning, som er scannet direkte fra de originale trykte kildene. Han mener det sier seg selv at tilgang til eldre historisk materiale er avgjørende.

I EEBO har masterstudenten blant annet kommet over flere tidlige danske kjemibøker.

-Dette har gitt oppgaven min en ny dimensjon. Gjennom dette materialet får vi mulighet til å se hva som har skjedd i Skandinavia på dette feltet, sammenlignet med Europa, og hvordan destillasjonen i Europa har påvirket oss, sier Kirkemo.

- Dette gir oss unike muligheter. Nå kan vi undersøke hva Lonicer har lært fra hvem, og hvor han hentet sine inspirasjoner, sier kjemistudenten.

I tillegg var plagiering et utbredt fenomen på 1500-tallet, så Kirkemo er åpen for at de klarer å se spor av andre forfatteres verk i Lonicer eller motsatt.

Fortrinn i kampen om hodene

Professor Paul Goring mener at tilgang på denne type ressurser er et konkurransefortrinn for NTNU, når universitetet skal trekke til seg de beste hodene.

- ECCO ble kjøpt inn litt sent, og det hadde allerede utviklet seg et skille mellom universiteter med ECCO og universiteter uten. Denne gangen er vi mye tidligere ute med å investere i tilgang, og det betyr veldig mye, sier litteraturviteren.