Sikret stor pott med liten spurv

Søknaden var på 20 millioner kroner, men nøyaktig hvor stor den høythengende tildelingen fra ERC er i penger, er i øyeblikket ikke helt klart.

- Uansett er dette en meget stor anerkjennelse. Vi er stolte, dette gir oss et puff fremover og vi tar det som et bevis på at vi har gjort noe riktig, sier biolog Bernt Erik Sæther og professor og biomatematiker Steinar Engen.

Unik tverrfaglighet

De to har operert i tospann i nærmere 30 år. Etter hvert har de også fått et nært samarbeid med den amerikanske biologen Russel Lande, som også har en professor II-stilling ved Institutt biologi. Det tverrfaglige miljøet jobber med å forstå hvorfor arter utvikler seg slik de gjør. De kombinerer matematikk, biologi og genetikk og har lang erfaring med å modellere populasjonsdynamikken til mange forskjellige arter.

Tverrfagligheten, kombinert med at de har dreid forskningen mer fra ren økologi til evolusjonsbiologi er forklaringen på at millionene nå formelig renner inn, mener de to.

- Det er tydelig at vi har berørt noen strenger, og vi merker en tiltro der ute til det vi gjør, sier Bernt Erik Sæther.

42 millioner - i år

I forrige uke kom beskjeden om at Senter for Bevaringsbiologi får 14 millioner kroner fra Forskningsrådets FRIBIO-program over de neste tre årene.

Fra det samme programmet fikk de 8 millioner kroner i vår. Disse midlene går til et prosjekt der de skal kartlegge om elg endrer genetiske egenskaper som følge av jakt . På øya Vega på Helgeland har de så å si et eget jaktlaboratorium der elgstammen er fulgt i detalj siden 1992.

Til sammen betyr dette at senteret har sikret seg rundt 42 millioner kroner til grunnforskning de neste årene.

- Samtidig har denne forskningen stor anvendt betydning. Resultatene vi kommer frem til griper rett inn i diskusjonen rundt bevaring av biologisk mangfold, sier Sæther.

Små spurv i stor syntese

ERC-stipender deles ut til banebrytende forskning, og det spesielle for spurveprosjektet er kombinasjonen av evolusjon og økologi.

- Midlene skal gå til å se på følgene av Darwins teorier, hvordan de virker i praksis, sier Steinar Engen.

Gjennom årene har forskerne merket omtrent samtlige gråspurv som finnes rundt om på 19 øyer på Helgeland.

- Vi vet nesten alt om dem, hele slekta, parforhold og utenomekteskapelige forhold. Alt. Vi jobber med å forstå de grunnleggende prosessene. For eksempel hvilke egenskaper gjør at noen individer blir bedre enn andre til å videreføre genene sine, sier Sæther.

Det som måles her er ikke estimert for noen andre arter. Som en videreføring av prosjektet med spurv håper Sæther på tilgang på data fra forskerkolleger over hele verden, som favner alt fra albatrosser til sommerfugler.

Skal gi råd

-Vi leter etter noen enkle lover som styrer hvordan naturen organiseres helt ned på gen-nivå, og hvilken effekt menneskelig påvirkning har på dette. Ved å skaffe frem slik kunnskap kan vi gi råd til politikere og forvaltere om hvordan de bør handle videre. Det er derfor dette kalles bevaringsbiologi, sier Sæther.

Fagmiljøet teller rundt 36 personer og har vokst kraftig siden starten for tre år siden. Miljøet var da med i konkurransen om å bli et Senter for fremragende forskning. NTNUs ledelse besluttet da å gi fagmiljøet midler til å bygge opp et senter, som ble starten på Senter for Bevaringsbiologi.

- Det er ikke tvil om at midlene fra NTNU den gangen var avgjørende for at vi er der vi er i dag, og at vi nå blir lagt merke til, sier professor Bernt Erik Sæther.

Han er den andre ved NTNU som får Det europeiske forskningstrådet ERCs Advanced Grant på kort tid. Tidligere denne måneden mottok professor May-Britt Moser ved Kavli Institute for Sytems Neuroscience prestisjestipendet.