Universiteter og høyskoler blir i økende grad sett på som bedrifter, som skal konkurrere i et marked. Da får man flere personkonflikter med på kjøpet, hevder jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.
Jakt på midler og merkevarebygging av forskningsmiljøene: - Det er åpenbart at den som ikke passer inn i et slikt forskningsmiljø, vil kunne oppleve både faglig, sosialt og økonomisk press, sier professor Jan F. Bernt ved UiB.
Konflikten mellom professor Rune Slagstad og historiker Nils Rune Langeland kan fortone seg som en Tuppen og Lillemor-krangel. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mener imidlertid at måten forskninga i dag er finansiert på, skaper grobunn for slike personkonflikter i akademia.
Personsjikane
Denne uka sa professor Rune Slagstad opp sin stilling ved Senter for profesjonsstudier ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Han har i lang tid vært sterkt uenig i høyskole-ledelsens bestrebelser på å bli et universitet, samt kritisert det han mener er ei økende byråkratisering ved HiOA.
I tillegg oppga han den ubehagelige konflikten med kollega Nils Rune Langeland som en sentral grunn til at han nå vender arbeidsplassen ryggen.
Langeland har på Facebook karakterisert kollega Slagstad som «svin», «sjarlatan» og «gemen kjeltring», og Slagstad mener HiOA-ledelsen ikke har foretatt seg noe for å få slutt på personkarakteristikkene.
Butikk og akademiske idealer krasjer
Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen hevder i Klassekampen at slike personkonflikter ved de høyere utdanningsinstitusjonene handler om brytninga mellom de klassiske akademiske idealene og ønsket om en bedriftsledelsesstyrt forskning.
De klassiske idealene er kjennetegnet ved at den enkelte forsker har herredømme over sin faglige virksomhet.
Bernt mener å se et økende antall konflikter knyttet til forholdet mellom strategier og prioriteringer fra sentralt hold på den ene sida, og den enkelte forskerens faglige valg og virksomhet på den andre sida.
Forskerne løper etter midler
- En voksende del av forskningen finansieres i dag fra eksterne kilder, for det meste Forskningsrådet. Disse oppmuntrer typisk til forskning på temaer som er «oppe i tiden», som oppfyller det man ser som et aktuelt forskningsbehov, mens det tas mindre hensyn til breddeperspektivet, og de mer langsiktige forskningsstrategiske behovene, sier Jan Fridthjof Bernt til Klassekampen.
Fordi forskningsprosjekter ofte blir noe av først når finansieringa er på plass, mener han at forskerne oppmuntres til å løpe etter de midlene som finnes. Det påvirker forskningsvirksomhetens bredde og kontinuitet.
Press på den enkelte
I dette kappløpet om penger får personkonflikter grobunn:
- I en slik situasjon vil ledelsen gjerne at medarbeiderne skal delta der midlene finnes. Det blir en slags merkevarebygging: institusjonen eller fagmiljøet bør helst fremtre som noe helt annerledes enn alle andre, med en helt spesiell og enhetlig profil, sier jussprofessoren.
- Det er åpenbart at den som ikke passer inn i et slikt forskningsmiljø, vil kunne oppleve både faglig, sosialt og økonomisk press, fortsetter han.
Derfor er han av den oppfatning at skal man komme til bunns i arbeidsmiljøproblemene ved universitet og høyskoler, må man se på finansieringsordningene.
- Når man i stadig større grad ser på universiteter og høyskoler som bedrifter som skal konkurrere i et marked, legger det føringer på hvordan ledelsen og de ansatte oppfører seg, sier Bernt til Klassekampen.
