Studie påstår at alt fokuset på «excellence» skader forskningen
Satsing på de beste forskerne fører til dårligere forskning, konkluderer forskere fra Australia og Storbritannia.
Eksellens er ordet som ikke finnes i norske ordbøker, men som likevel ofte er brukt av universitetsledere.
Tom Nulens (Photographer)
I en artikkel som foreløpig er tilgjengelig som førtrykk-versjon stiller forskerne spørsmål ved om retorikken om «excellence» virkelig fører til «excellence». Svaret er: Nei, det er det motsatte som skjer.
Det er Forskerforum som har lest artikkelen og intervjuet en av artikkelforfatterne, Martin Paul Eve. Han er professor i litteratur, teknologi og publisering ved Birkbeck, University of London.
Forfatterne har tatt for seg vitenskapelig litteratur om publisering og kvalitetsvurdering i forskning. De konkluderer med at forskerne er svært dårlige til å se forskjell på forskning som er fremragende og forskning som bare er god.
- For eksempel har en lang rekke nobelprisvinnere i første omgang fått refusert artikler som de senere vant nobelprisen for. Og det er gjort eksperimenter der manuskript som er blitt akseptert for publisering i et vitenskapelig tidsskrift, har fått ei lett omskriving og blitt sendt inn på nytt, bare for å bli refusert av det samme tidsskriftet, sier Eve til Forskerforum.
LES OGSÅ: - Jakt på «excellence» skadar forskinga
Studien viser at jevnere fordeling av forskningsmidler er bedre både for forskning og samfunn. Forfatterne hevder også at et forskningssystem som prioriterer «de beste» og som gir forskningsmidler til disse, gjør at forskerne blir mer opptatt av å stå fram som «eksellente», enn av å være det.
Ifølge Forskerforum mener forfatterne at den beste måten å motvirke de negative effektene av retorikken om «excellence» på, er å fordele pengene bredt.
