Uenighet om juks med forskning bør kriminaliseres
Forskningsfusk kan utsette mennesker for smerte og i verste fall livsfare. Det er ulike syn om på om juksemakerne bør straffes.
Nyheten om at Ibux kunne være farlig, gikk for noen år siden verden rundt og skremte mange som brukte de vanlige smertestillende tablettene. Kort tid etter ble den norske forskeren Jon Sudbø avslørt som en juksemaker, skriver forskning.no, som gjengir en artikkel fra De nasjonale forskningsetiske komiteene.
Internasjonalt er studien som viste en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme, et av de mest beryktede tilfellene av forskningsfusk. Studien førte til en markant økning av meslinger i Storbritannia, med dødelig utfall for enkelte barn.
Selv om følgene kan være alvorlige, er det svært sjelden forskningsfusk ender med bøter eller fengsel. I en lengre debattartikkel satte det medisinske tidsskriftet British Medical Journal tidligere i år temaet på dagsorden.
Karer seg tilbake til forskningen
- Dagens sanksjoner er ikke tilstrekkelige. Selv om mange som har fusket, aldri returnerer til akademia, karer noen seg tilbake til et aktivt forskerliv, hevder Zulfiqar A. Bhutta i BMJ.
Bhutta er forskningsdirektør ved The Hospital for Sick Children i Canada. Han medgir at forskningsfusk kan være vanskelig å skille fra for eksempel inkompetanse, slurv og misforståelser. Men fusk som får store konsekvenser for helse og samfunn, bør kunne gi fengsel og bøter, mener han.
Julian Crane, som er forskningsdirektør ved University of Otago Wellington på New Zealand, er derimot bekymret for at kriminalisering vil undergrave den essensielle tilliten til forskning. Han tviler også på at strafferettslige tiltak vil ha noen avskrekkende effekt.
- Dagens straff ille nok
I Norge, som i mange andre land, har institusjonene selv hovedansvaret for å forebygge og behandle mistanker om uredelighet i forskningen. Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning, det såkalte Granskingutvalget, bistår i saker om uredelighet.
Utvalgets leder Tore Lunde medgir at dagens system har enkelte svakheter, men tror ikke kriminalisering er veien å gå.
- Å miste jobben og omdømmet og bli støtt ut av forskerfellesskapet svir sannsynligvis mye hardere enn om man hadde blitt dømt til en kortere fengselsstraff, sier Lunde.
Professor og forskningssjef Per Morten Sandset representerer det medisinske fagfeltet i Forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Oslo. Til tross for at de fleste forskere ikke er skurker, tror han det fuskes mer enn det som kommer til overflaten.
Sandset synes kriminalisering er et vanskelig tema og er i likhet med Lunde opptatt av at etterprøving og kontrollrutiner bør bli bedre blant forskningsinstitusjonene. Han tror likevel kriminalisering kan være nødvendig ved alvorlige tilfeller.
- Det vil selvsagt være utfordrende å utvikle et passende lovverk som virker allmennpreventivt uten samtidig å ramme urimelig. Kanskje kan en begynnelse være å nedsette et utvalg som kan utrede problemstillingen, foreslår han.