NTNU har allerede trukket tre publiserte artikler fra en planlagt avhandling, etter at Datatilsynet slo ned på ulovlig bruk av sensitive pasientopplysninger fra de samme journalene.
- Det medisinske fakultet har informert Datatilsynet om en artikkel som sannsynligvis baserer seg på dette datamaterialet, bekrefter dekan ved Det medisinske fakultet (DMF), Stig Slørdahl.
Slørdahl sikter til de 116 000 elektroniske pasientjournalene fra 21 legekontorer på Vestlandet som Universitetsavisa har omtalt tidligere i vinter . Datatilsynet mener Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) ved NTNU har begått alvorlige brudd på Helseregisterloven gjennom ulovlig bruk av data som inneholder sensitive helseopplysninger om pasienter og deres pårørende.
Kan bli trukket
DMF ble nylig gjort kjent med en ny artikkel, publisert i BMC Medical Informatics 24. februar i år.
- Vi avventer Datatilsynets vurdering av bruken av dette datamaterialet i den aktuelle artikkelen. Hvis tilsynet vurderer dette som PROMED-data uten nødvendige tillatelser, vil vi gå videre og informere tidsskriftet om dette, sier Stig Slørdahl.
Det blir da opp til tidsskriftet å bestemme seg for om artikkelen skal trekkes tilbake, ifølge dekanen.
To års arbeid tapt
Tidligere i vinter kom det fram at to stipendiater som har basert store deler av avhandlingene sine på disse dataene, har tapt opptil to års arbeid. En av dem hadde allerede publisert tre vitenskapelige artikler som skulle dannet basis for avhandlingen. Disse kan nå ikke brukes.
Pasientjournalene har sin opprinnelse fra to kilder: Surnadal legekontor og professor Anders Grimsmo, som for tiden har permisjon fra stillingen som daglig leder ved NSEP. Den andre kilden er Bergensfirmaet PROMED AS og tidligere NTNU-professor Carl-Fredrik Bassøe. Bassøe var også daglig leder i enmannsforetaket PROMED, og er andreforfatter av den siste artikkelen.
Kjenner ikke til flere
For mange artikler går det lang tid fra innlevering av manuskript, til endelig godkjenning og publisering. Ifølge tidsskriftet ble manuskriptet innsendt juni 2009. Den har ligget til faglig vurdering fram til publisering 24. februar 2010.
Spørsmålet er om fakultetet har full oversikt over manuskripter og resultater i omløp. Slørdahl henviser til fungerende leder ved NSEP - førsteamanuensis Arild Faxvaag - om hva som er blitt gjort for å forsikre seg om at det ikke finnes flere manuskripter inne til vurdering i tidsskrifter.
- Jeg har vært i kontakt med Bassøe. I artikkelen står han oppført med tilknytning til NTNU. Selv om materialet som ble benyttet i artikkelen er anonymisert tror vi at materialet har sitt opphav i et materiale som Datatilsynet mener er innsamlet på ulovlig måte. I lys av Datatilsynets pågående tilsynsak mot NTNU og innholdet i Datatilsynets foreløpige uttalelse mener jeg DMF er forpliktet til å orientere Datatilsynet. Vi har påpekt det meget uheldige i at denne artikkelen nå er utgitt og gitt bassøe beskjed om at vi er forpliktet til å varsle Datatilsynet, skriver Faxvaag i en e-post.
-Hadde tillatelser i orden
Førsteforfatter av studien i BMC Medical Informatics er greske Taxiarchis Botsis. Han var inntil nylig post doktor ved Universitetet i Tromsø, men arbeider nå i USA. Dette er hans eneste artikkel i samarbeid med tidligere NTNU-professor Carl-Fredrik Bassøe. Botsis mener alle relevante tillatelser for bruk av datamaterialet er innhentet.
I en e-post til UA skriver Botsis at De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i Nord-Norge (REK Nord) har godkjent søknaden for studien. REK Nord hadde ingen vesentlige innsigelser for arbeidet på dataene, som også var anonymiserte.
Botsis skriver at Datatilsynet har vært klar over denne studien, og at materialet ble diskutert med tilsynet under deres kontroll ved NTNU. Han anfører at Professor Bassøe ikke har mottatt noe fra Datatilsynet om at materialet ikke kan brukes eller at studien deres må trekkes tilbake. Datatilsynet skal heller ikke ha kontaktet Universitetet i Tromsø eller forfatterne angående dette arbeidet, og på denne bakgrunnen har de ferdigstilt arbeidet for publisering, i følge Taxiarchis Botsis.
Ville endre NTNU-tilknytning
Andreforfatter Carl-Fredrik Bassøe sa opp sin stilling som professor ved NTNU ved nyttår. Det var Bassøe som var kilden for de problematiske pasientjournalene gjennom sitt firma PROMED AS. Dette foretaket er nå oppløst.
Bassøe støtter førsteforfatterens påstand om at alle relevante tillatelser har vært innhentet for arbeidet med studien, og at Datatilsynet har vært informert om studien og datagrunnlaget.
- Som sjef i PROMED AS bestemte jeg at det ikke skulle utføres forskning på PROMEDs data ved NTNU før nødvendige tillatelser var innhentet, sier Bassøe.
Den siste artikkelen baserer seg på et samarbeid mellom hans nå nedlagte firma og Universitetet i Tromsø, mener Bassøe. NTNU-tilknytningen til arbeidet skyldes hans arbeidstakerforhold til universitetet på det tidspunktet da manuskriptet ble innsendt. Da NTNU opplyste Bassøe om problemene med hans tilknytning til NTNU på artikkelen, forsøkte førsteforfatteren å endre dem. Tidsskriftet nektet å etterkomme endringen, ifølge Bassøe.
- Det er jeg som tidligere daglig leder av PROMED som er andreforfatter på studien, ikke som professor ved NTNU. At det er denne siste tilknytningen som kommer fram i artikkelen, er uheldig, sier han.
-Byråkratisk inngripen
Taxiarchis Botsis understreker overfor UA at han støtter alle tiltak for å beskytte pasientdata. Samtidig vil han protestere noen form for byråkratiske tiltak som kan begrense forskning. Å forlange å trekke tilbake en studie med viktige funn uten solide bevis finner han uakseptabelt. Forskeren gir uttrykk fir at han er redd slike tiltak vil bringe skam over det norske systemet i internasjonale øyne.
Botsis anser professor Bassøe som en framragende forsker innen sitt felt, og ønsker videre samarbeid med den tidligere NTNU-professoren velkommen. Det ville være fryktelig synd om mange måneders arbeid med denne studien skulle være bortkastet, mener Botsis.
-Burde avventet
- Datatilsynets generelle holdning er at artikler med datamateriale under disputt ikke bør publiseres, sier Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver i Datatilsynet.
- Det er imidlertid ikke opp til oss å vurdere om en vitenskapelig artikkel bør trekkes, sier hun.
Endelig rapport om hele pasientjournalsaken ved NTNU er ventet om et par uker. I følge Rønnevik ligger det ikke an til vesentlige endringer i forhold til den foreløpige rapporten. Denne pålegger NTNU flere tiltak, blant annet å informere de 116 000 pasientene om bruken av dataene om deres helseforhold.
LES MER: ”Sixteen years of ICPC use in Norwegian primary care: Looking through the facts”, BMC Medical Informatics
