Utløser millioner til Kinasamarbeid

2,3 millioner kroner av dette går til NTNU, og videreføring av de tre Joint Research Center-avtalene som ble inngått i under universitetets store Kinareise i mai i år.To avtaler er med Shanghai Jiao Tong University (SJTU) om energi og materialer. Den tredje er med Chongqing University om lettmetaller.

Vil opp i tet

- Nå ser vi frem til å utvikle dette videre. Vi har store ambisjoner, og tar sikte på å bli ett av de ledende forskningsnettverkene for forskning på lettmetaller og ren energi, sier professor Hans Jørgen Roven ved Institutt for materialteknologi som regnes som primus motor for at avtalene kom i stand.

Også professor Arne Bredesen ved Institutt for energi og prosessteknikk er oppglødd over tildelingen fra RENERGI og CLIMIT-programmene. Han mener midlene setter fart i det videre samarbeidet med noen av verdens ledende forskningsgrupper innenfor energi.

- Det er meget, meget kjærkomment at rådet nå følger opp med ressurser. Dette gjør oss i stand til å arrangere workshops neste år og planlegge innholdet i sentrene, sier Bredesen.

Én mill. fra Giske

I tillegg til midlene fra Forskningsrådet mottar NTNU i disse dager én million kroner fra Næringsdepartementet. Pengene ble så å si gitt over bordet av statsråd Trond Giske under NTNUs jubileumsmiddag tidligere i høst. Også disse midlene skal støtte opp under samarbeidet med Kina, spesielt JRC-avtalene.

- Etter at slike avtaler blir signert, beveger man seg gjerne inn i et tomrom. Det er ingen automatikk i at det følger penger med, og vi har jobbet hardt for å få til videre finansiering, sier Roven.

Han har hatt et samarbeid med kinesiske forskningsfeller i en årrekke, og er utnevnt gjesteprofessor ved SJTU.

LES MER: Fremhevet felles trekk

- At pengene nå kommer viser seriøs vilje til utvikling av samarbeidet, og gir forskerne trygghet for at man satser riktig, mener Roven.

Vil vokse raskt

Samarbeidspartnerne på lettmetaller og ren energi har fått til en modell der 0,5 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet i Norge utløser like mye i støtte fra National Science Foundation of China. Alt i alt har dette miljøet nå sikret 1,8 millioner kroner. Roven understreker at det dreier seg om oppstartsmidler, men at de forholdsvis raskt kan utløse stor aktivitet.

Han støtter seg blant annet til rektor Torbjørn Digernes som har bestemt at seks PhD-stillinger skal øremerkes Rovens område neste år.

- Innen 2-3 år håper og tror jeg at vårt JRC har et forskningsbudsjett på 20-30 millioner kroner, sier professoren.

Aksjonsorientert forskningsråd

Siden mai har partnerne i Trondheim og Shanghai etablert et studentutvekslingsprogram, med forslag til tre masteroppgaver ved hvert universitet. Gjennom det etablerte samarbeidet, der også norsk industri har vært inne, er det også utvekslet stipendiater og post. doc stillinger. For tiden jobber også en norsk forsker med lettmetallbasert batteriteknologi ved SJTU.

Det kinesiske forskningsrådet NSFC har vært en velvillig, effektiv og aksjonsorientert støttespiller, i følge Roven.

- Handlekraften er imponerende tatt i betraktning det svære maskineriet de skal dra, og de store endringene som nå skjer i et voldsomt tempo, sier metallurgen.

Ingen vei utenom

Han minner om noen viktige forutsetninger:

- Man må selvsagt gjøre de riktige tingene og vite hva de riktige tingene er. Våre kolleger der borte er våre venner. De drar lasset og de har relasjoner til det offentlige og industrien som har politisk prioritet.

- Hvor viktig er Kina som forskningspartner?

- Veldig viktig. Skal vi utvikle oss og følge med på hva som skjer, må vi ha et godt forhold til Kina. Landet seiler snart opp som verdens største økonomi, og er i ferd med å bli en dominerende politisk og teknologisk aktør.

Fryktet fredspris-følger

Hans Jørgen Roven satt og skrev på søknaden til Forskningsrådet, da den norske Nobelkomitéen kunngjorde at årets fredspris går til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Det var fredag 8. oktobe. Fra å ha hatt en hyppig mail- og meningsutveksling med kinesiske kontakter ble det tvert helt stille.

- Den eneste meldingen som kom i løpet av helgen var en mail der det stod ”We are uncertain about the Norwegian situation”. Det var rett før søknadsfristen gikk ut, og jeg tvilte en stund på at det ville gå, sier Roven.

I tolvte time fylte samarbeidspartnerne ut sin del av søknaden, dermed gikk prosessen videre som ønsket. Roven sier den utlovte finansieringen fra kinesisk side er svært interessant i og med den vanskelige politiske situasjonen som oppstod.

Professoren mener så store interesser står på spill for begge parter, at ingen ville la fredsprisen stikke kjepper i hjulene. Han sier også at han fikk formidlet at han, ut fra sin kunnskap om Kina, personlig var uenig i tildelingen av prisen.

Vil se nyvinninger

Forskerne ved de virtuelle Jont Research Centres kommer fra en rekke miljøer ved NTNU. De skal blant annet jobbe med ny batteriteknologi, hydrogenteknologi og materialutvikling for lettere og sikrere el-biler.

Foruten Institutt for materialteknologi er også Institutt for fysikk og Institutt for produktutvikling og materialer med. Etter hvert vil også Institutt for konstruksjonsteknikk, elkraftteknikk og NanoLab involveres, håper Roven.

- Det kommer til å skje en voldsom utvikling i Kina fremover. Området lettmetaller koblet med nye energiløsninger vil utvikle seg så raskt at nyvinninger settes rett i produksjon og ut i markedet, sier Roven.

Dialog for finansiering

Historien har vist at kineserne er svært innovative. I likhet med sin kollega Roven regner også professor Arne Bredesen med at neste generasjon energiteknologi vil utvikles og taes i bruk i Asia.

.Professor Arne Bredesen håper nå på dialog mellom det norske og det kinesiske forskningsrådet. Dette for at kinesisk finansiering også vil tilflyte samarbeidsprosjektet på ren energi, slik det har gjort på lettmetaller.

Av de seks millionene som forskningsrådet nå har delt ut via RENERGI og CLIMIT-programmene, går 4.5 millioner til NTNU og Sintefs forskningsmiljøer i Trondheim.