Vil doble bruken av NanoLab i år

- Om det er realistisk? Vi doblet bruken fra første til andre halvår i fjor, som var vårt første hele driftsår. Fortsatt er det god plass, og man må jo sette seg mål, sier Gastinger.

Blant de beste

Han tok fatt på sin nye jobb som avdelingsdirektør for NanoLab på mandag, og mener han har havnet på Norges mest spennende arbeidsplass. Han sier også at han ønsker å legge grunnlaget for at NanoLab skal bli en av de beste forskningsinstitusjonene innen nanoteknologi i Europa.

- Det er min visjon, slår Gastinger fast.

Han er vokst opp i det tidligere Øst-Tyskland, og kom til Trondheim for første gang som ISFiT-deltager tidlig på 90-tallet. De siste årene har han jobbet med optisk måleteknikk i Sintef IKT, et felt han også har doktorgrad på. På dette området befatter man seg ikke med strukturer ned på nano-nivå, og den nye sjefen for de ytterst små ting erkjenner at han ikke er noen nanoekspert –ennå.

-Modig av NTNU

- Det var modig av NTNU å ansette meg, som kommer fra et annet fagfelt. Det er en stor utfordring å lede en slik satsing, men jeg tror jeg er rett person i den fasen NanoLab er i nå. Jeg er en typisk utviklingsleder, sier Gastinger.

Interessen for å jobbe med ledelse, muligheten for å jobbe tverrfaglig og å få være med og utvikle en strategi for nanosatsingen, trigget ham til å søke jobben. Så langt har NTNU investert en kvart milliard kroner i oppbyggingen av NanoLab. I løpet av kort tid kommer de siste instrumentene i hus og de er fullt operative.

Han skryter av førsteamanuensis Erik Wahlström og professor Thomas Tybell som har ledet oppbyggingen frem til nå, samt styreleder professor Bjørn Torger Stokke. Sier han tar over en svært velfungerende enhet. Bare i fjor ble det tilbragt 6 000 effektive timer i renrominfrastrukturen i kjelleren i Kjemiblokk I.

Tverrfaglig styrke

Nå skal NTNU NanoLab profileres videre for å få flere brukere inn, både fra forskning og industri. Tverrfaglighet blir ett av nøkkelordene i markedsføringsarbeidet. Laben skal være en møteplass for forskere med røtter i tradisjonelle fagfelt som elektronikk, fysikk, materialteknologi, kjemi, biologi og medisinsk teknologi.

- Det er nettopp den bevisste satsingen på tverrfagligheten som er vår fordel i forhold til andre miljøer i Europa - og ellers i verden der mange driver med spesialisering. Det er i grenselandet mellom ulike fagområder de spennende tingene skjer, mener Gastinger.

Han sier han alltid har trivdes med –og søkt- tverrfaglighet.

- Jeg skal være selve koblingsboksen, min viktigste oppgave blir å få folk fra ulike miljøer til å jobbe sammen, sier han.

Økonomiske utfordringer

Så langt er bare tre eksterne brukerne av NanoLab. Av dem er SINTEF Materialer og Kjemi den største. Gastinger sier at det er en viktig motivasjon at grunnforskningen som bedrives her skal ut i industrien og skape arbeidsplasser. Med bakgrunn i Sintef har han i mange år jobbet tett med industrien, og vil kommunisere at de gjerne vil ha industrien inn i NanoLab.

På Teknas kursdagene denne uken har han registrert at det er svært mange bedrifter blant de rundt 70 påmeldte til nanoteknologi-seminaret.

- Det er overraskende mange bedrifter som allerede jobber med nanorelaterte ting. I det ser jeg også vår misjon, sier han.

NTNU NanoLab er en av NTNUs syv strategiske satsinger. Alle skulle ha stått på egne økonomiske ben fra nyttår. Ingen greide det. NanoLab er særlig dyr å drifte, og har store utfordringer fremover med å minske gapet mellom inntekter og utgifter.

- En av mine oppgaver i år blir å få avklart med NTNU hva slags finansieringsmodell vi skal ha fremover. Vi har blant annet en betydelig utdanningsvirksomhet, som må finansieres av universitetet, sier Gastinger.

Mulighetsteknologi

- Er det politisk vilje til å bruke penger nok, slik at Norge kan ta en posisjon innen nanoteknologi –og hvorfor bør vi gjøre det?

- Vi må leve av noe når oljen er borte. Høykostlandet Norge kan ikke erstatte det med en produksjonsøkonomi, men vi har mulighet til å fylle gapet med høyteknologi. Jeg mener politikken burde vært mer modig når det gjelder å satse på slike ting. Historien har vist at selv små land kan få til mye bare de satser tungt, sier den nye NanoLab-sjefen.

Nå er en ny norsk nanostrategi på trappene, og Kay Gastinger sier det definitivt må et regelverk på plass. Samtidig trengs det forskning som må legges til grunn for nye retningslinjer.

- Det er viktig å sikre at vi får en reell satsning på ny norsk kunnskapsbasert industri. Skal vi lykkes vil det være avgjørende å legge til rette for etablering av den komplette verdikjeden fra grunnforskning til industriell produksjon.

Usikker miljøeffekt

Han kaller nanoteknologi en mulighetsteknologi som kan brukes på mange områder, alt fra malings- og bilpleieprodukter, medisinske anvendelser, smarte tekstiler til kosmetikk, solcelle- og annen miljøteknologi.

Stadig flere produkter inntar norske butikkhyller, selv om det hersker stor usikkerhet om følger for mennesker og miljø på sikt. Når man produserer nanopartikler på noen milliondels millimeter, får stoffene helt nye egenskaper. De kan reagere med andre stoffer – eksempelvis i menneskekroppen - på nye, hittil ukjente måter.

Nano for bærekraft

- Utfordringene er store og mange. Vi har jo bare få verktøy for å måle ting i så liten skala og vi kan ikke bruke tradisjonelle modelleringsmetoder for å måle hvilken effekt nanopartiklene har. Derfor må teoretiker og eksperimentalister jobbe sammen for å utforske nanoverden, sier NanoLab-sjefen.

Han viser til at NTNU NanoLabs visjon er ”Nanoteknologi for et bærekraftig samfunn”. I det ligger det et stort oppdrag, som også handler om å se følgene av nanoteknologien, ikke bare nye anvendelser men også potensielt skadelige effekter.

- Stadig nye produkter tas i bruk uten at man vet nok om ulempene. Hva tenker du om det?

- Det er viktig med mer forskning på dette. Partiklene er så små, de tas lett opp i kroppen og vi vet ikke hva følgene av det er. Samtidig er det svært utfordrende å forske på det også. Partiklene er så små og det er rett og slett vanskelig å finne dem igjen. NanoLab er spesielt godt egnet til å forske på nanopartikler og vi oppmuntrer veldig til denne type forskning.

Etiske dilemmaer

- Er det en risiko for at ettertiden vil vise at vi i dag driver et gedigent eksperiment med livsmiljø og helse?

- Nei, jeg tror ikke det. Noen partikler kan være skadelige, men det er som alt annet. Mye av det vi foretar oss kan være skadelig - men det viktige er å være seg bevisste hva vi holder på med, jobbe med utfordringene, og bedrive en ansvarlig forskning.

Han trekker paralleller mellom etiske dilemmaer knyttet til nanoteknologi og stamcelleforskning. På den ene siden kan resultater anvendes til å helbrede syke. På den annen side åpner det for alvorlige inngrep i naturen.

- Det er flere sider ved det, og det kan være vanskelig å vurdere nøyaktig hvor grensen går.