Vil ha tvilen på dagsorden

Det er vitenskapsår i år og i går inviterte Kunnskapsdepartementet (KD) til konferansen "Kan vi stole på vitenskap?". Konferansen stilte spørsmål om hvordan forholdet mellom vitenskap og politikk bør være.

– Vitenskap er den viktigste antiautoritære virksomheten vi har. Samtidig er den en pågående prosess med usikkerhetsmomenter. Derfor bør tvilen settes høyere på dagsorden, sa Tora Aasland.

Framskritt

Hun poengterte at det er liten tvil om at vitenskapen har ført til at verden framover; Kreftpasienter har fått bedre prognoser og oppdrettsnæringen metter stadig flere munner i en verden som i dag består av syv milliarder mennesker.

– Men vitenskapen kjennetegnes også ved at den gjør krav på fullstendig autoritet når det er oppnådd bred nok enighet i forskermiljøene, sa statsråden.

– Kravet om autoritet må møtes med en systematisk tvil, ikke minst er dette viktig for politikere som skal fatte beslutninger og vedta lover, sa Aasland.

Historiske sannheter

For å illustrere poenget viste hun til lobotomien som ble ansett som en svært effektiv behandlingsmetode mot sinnssykdom, av både forskere og politikere på 40- og 50-tallet.

Det var kjent at å kappe forbindelsen mellom frontallappen og resten av hjernen var alvorlig og innebar høy dødelighet. Men det var likevel ingen som diskuterte om metoden skulle anvendes eller ei.

– Dette betyr ikke at vitenskapsmennene på 40- og 50-tallet var dumme og onde. Det betydde heller ikke at politikerne var tomme i hodet. Dette var en annen tid med andre sannheter, og hvor man hadde et annet forhold til vitenskapelige sannheter enn i dag, sa Aasland.

Tveegget sverd

Samtidig som vitenskapens sannheter og synet på forskning forandrer seg, så har ikke politikerne noe bedre å støtte seg til når de skal foreta avgjørende valg som kanskje går imot sine egne og andres fordommer og overbevisning.

– Tvil og vitenskap vil alltid være det tveeggede sverdet som driver samfunnet fremover, sa statsråden.