En ny studentorganisasjon ved NTNU i Gjøvik håper å hevde seg i en stor europeisk konkurranse. Elbilen de bygger kan tilsvare tusenvis av kilometer på én liter bensin.
Leder i Gjøvik Technology Racing Theodor Lundby Eilertsen er fornøyd med hvor mye de som nyoppstartet studentorganisasjon har fått til.Foto: Kristoffer Ramsøy Fredriksen
Når leder i Gjøvik Technology Racing (GTR), Theodor Lundby Eilertsen, trer inn i verkstedhallen, ligger den 9,5 kilo tunge aluminiumsramma på et bord, klar til å bygges til en bil. Den ekstremt lave vekten er helt avgjørende.
- Vi har fått sponset rør fra en fabrikk på Raufoss. De er veldig tynnveggede, så det blir fryktelig lett, sier Eilertsen og demonstrerer.
Rammen har Eilertsen selv vært med å sveiset, og er en av mange deler som er eller vil bli håndlaget av studentene i GTRFoto: Kristoffer Ramsøy Fredriksen
Å holde vekten nede er essensielt, for i juni skal Eilertsen og resten av GTR til Polen, der de skal konkurrere mot lag fra hele Europa i Shell Eco-marathon på en racerbane utenfor Katowice. Her får lagene ti forsøk på å kjøre en runde så energieffektivt som mulig.
Aerodynamikk er derfor uhyre viktig, og utviklingen av karosseriet har tatt mye tid og mange runder.
- Vi har også jobbet med at det skal passe med ramma og hjulene. Målet er at bilen skal se ut som en ekte bil, samtidig som vi selvsagt prøver å gjøre den så aerodynamisk som mulig.
Karosseriet skal støpes i karbonfiber, så først må de lange en modell, som så skal kjøres til Fredrikstad, hvor det endelige karosseriet vil bli lagd.Foto: Theodor Lundby Eilertsen
Eilertsen forteller også at de har fått god hjelp av et firma med tilgang til utstyr og kompetanse for å måle luftmotstand. Derfor har han stor tro på karosseriet som nå er under produksjon.
Fått god hjelp av konkurrenter
Det er over hundre lag i Europa som bygger slike energieffektive biler. Blant dem er det også et lag fra Trondheim, som Eilertsen forteller at de har fått god hjelp fra.
- Så det er ikke noen høye skuldre eller noe slikt. De i København har også vært til god hjelp.
Han ser fram til å få bilen ferdig og komme seg til Polen.
- Vi gleder oss til å få en ferdig bil og dra nedover, for det er ofte det som er det store problemet: å få alt til å fungere sammen, sier han.
Potensielle nødløsninger hvis bilen ikke skulle fungere på konkurransedagen, var det derimot vanskeligere å få gjennomslag for.
- Du kan vel kanskje ikke lage hull i gulvet og ta beina fatt?
- Vi vurderte faktisk å legge inn pedaler, men det var visst ikke lov.
- Seil?
- Det skulle vi ha tenkt på, men da går det jo bare fort én vei.
At det finnes nok av løsninger og finurligheter å utforske, er det liten tvil om. Fjorårets vinner kjørte 315 kilometer på én kilowattime.
- Regner man det om til bensin, så er man oppe i 3000 kilometer på én liter bensin.
Studentene har utrolig mye kompetanse
Selv om målet ikke nødvendigvis er å kjøre fort, er valget av sjåfør viktig. For GTR er det Alicja Mlynarczyk som skal sitte bak rattet, og hun er som skreddersydd til bilen, bokstavelig talt.
Mlynarczyk trenger kun at resten av bilen bygges rundt henne, så er hun klar for første test.Foto: Kristoffer Ramsøy Fredriksen.
- De har 3D-skannet meg og bygget bilen så den passer perfekt til meg, for den kan ikke være for stor.
- Har du noe erfaring med å kjøre økonomisk?
- Jeg liker å kjøre bil, det er det viktigste. Så får jeg øve meg på å kjøre så økonomisk som mulig.
Mlynarczyk og Eilertsen er bare to av de rundt 60 medlemmene i GTR, og Eilertsen forteller at han er svært imponert over hva alle får til.
- Vi kan nå kommunisere trådløst med bilen, noe jeg trodde kom til å bli vanskelig å få til. Men det tok to dager, så hadde de kontakt herfra til en sender på parkeringsplassen 300 meter unna.
Den store kompetansen som allerede finnes blant studentene, forteller han, har vært det viktigste for å få prosjektet opp og stå.
- Alt som skal til, er å peke folk i en retning, så blir ting gjort. Det er fantastisk.
Seks av medlemmene fra GTR, Are Grubben Rønning, Otto Birkeland, Anette Torsdalen. Alicja Mlynarczyk og Theodor Lundby EilertsenFoto: Kristoffer Ramsøy Fredriksen