ny rapport
Internasjonale studenter fra utenfor EU og EØS opplever ekstra problemer
Studenter fra land utenfor EU og EØS har problemer med å overbevise norske myndigheter om at de vil returnere til hjemlandet etter utdanningen.
Rundt 26 prosent av internasjonale studenter kommer fra land som ikke er prioritert for akademisk samarbeid. Det er færre enn i 2019, da 35 prosent kom fra disse landene. Illustrasjonsfoto av nye internasjonale studenter ved NTNU.
Foto: Synne Mæle
En ny rapport om internasjonale studenter i Norge er nettopp publisert, den kommer fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse utført våren 2025.
Dette er den første undersøkelsen om internasjonale studenter på seks år.
NTNU og Universitetet i Oslo har en stor andel av studentene i utvalget. Nesten 40 prosent av studentene er tilknyttet én av disse to universitetene, som også er de største både for grads- og utvekslingsstudenter.
Seks prosent betaler ny avgift
Fra og med høsten 2023 må gradsstudenter fra land utenfor EU/EØS/Sveits betale en internasjonal studieavgift. Seks prosent av studentene i undersøkelsen betaler en slik avgift.
Til sammen er det omtrent 13 prosent av studentene i utvalget som betaler studieavgift for studiene i Norge, endel av dem betaler fordi de studerer ved en privat institusjon.
Les hele rapporten her.
De fleste internasjonale studentene i undersøkelsen kommer fra land som Norge prioriterer for akademisk samarbeid. To tredeler er fra EU/EØS/Sveits, og én av ti er fra de såkalte «Panorama»-landene. Panorama-landene er Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA, og regjeringen mener samarbeid med dem er viktig strategisk sett.
Rundt 26 prosent kommer fra land som ikke er prioritert for akademisk samarbeid. Det er færre enn i 2019, da 35 prosent kom fra disse landene.
Vanskeligere å komme fra land utenfor EU
Internasjonale studenter fra land utenfor EU og EØS opplever ekstra utfordringer knyttet til visumsøknaden, for eksempel finansiering og dokumentasjon på at de har nok midler til å få og fornye studieløyvet.
Mange internasjonale studenter, både innenfor og utenfor EU, mener at det å få ID-papir og å åpne bankkonto i Norge er utfordrende. En av tre gradsstudenter hadde problemer med denne prosessen i stor eller svært stor grad.
11 prosent hadde problemer med å overbevise norske myndigheter om at de vil returnere til hjemlandet etter utdanningen, dette problemet var størst for studenter fra land utenfor EU og EØS.
Mest sammen med andre internasjonale
Undersøkelsen viser også at de fleste respondentene hadde Norge som førstevalg da de skulle bestemme seg for studiested. Kvalitet i utdanningen og et fredelig og trygt samfunn var svært viktig.
De internasjonale studentene har mye kontakt med nordmenn i studiehverdagen, men på fritida bruker de mest tid sammen med andre internasjonale studenter. Ganske mange oppgir at de har kjent seg ensomme i løpet av studietiden i Norge.
En stor del av dem vurderer å bli i Norge etter fullførte studier.
Egne eller familiens midler er viktige for studentene, mange av dem har stipender, en stor del av gradsstudentene har deltidsarbeid. Studenter som betaler studieavgift er mer avhengige av egne midler, familiens midler og deltidsarbeid enn de andre.
Undersøkelsen ble sendt ut til 16.524 studenter, 6.107 svarte. Det gir en svarrate på 37 prosent, som er lavere enn i 2019.
