– Noen kan være litt optimistiske. De fleste bør være nøkterne.

Slik oppsummerer NTNUs rektor Tor Grande sine forventninger til statsbudsjettet for 2027. Det legges fram i morgen i Bergen av den ferske ministeren for forskning og høyere utdanning, Eileen Fugelsnes, som er på snartur i Trondheim i dag. Her presenterer hun en god nyhet for NTNU:

Lekkasje: NTNU får 90 millioner til nytt bygg

Hvor mye godt nytt morgendagens framlegging inneholder for NTNU, er mer usikkert. Rektor maner til edruelighet hva forventninger angår.

Der det er grunn til en forsiktig optimisme, er for teknologidelen av Norges teknisk–naturvitenskapelige universitet.

– Vi har jo foreslått egne studieplasser innen romteknologi. Så fikk vi en budsjettlekkasje sist fredag om at fire universiteter, deriblant NTNU, får 10 millioner hver neste år. Men det er fortsatt ikke klart om vi får en øremerket finansiering til de studieplassene, sier Grande.

Framvoksende teknologier

Også for kategorien «framvoksende teknologier» er det grunn til optimisme. I årets budsjett ble NTNU tilgodesett med 25 millioner til denne forskningssatsingen. Regjeringen forsikret om at beløpet dobles kommende år.

Statsbudsjettet: NTNU får studieplasser og penger til ny teknologi

Regjeringen bevilget femti nye studieplasser innen kvanteteknologi for årets budsjett. Om budsjettet som presenteres i morgen inneholder ytterligere opptrapping, gjenstår å se.

For øvrige NTNU, ser Grande, om ikke mørkt på situasjonen så i hvert fall med et ytterst nøktern blikk.

– Årets budsjett (2026) inneholdt et generelt nedtrekk på en halv prosent. Det positive, om man kan bruke et slikt ord, er at det er mindre enn foregående års nedtrekk, som var på én prosent. Vi så jo helst at prosentsatsen settes til null.

 UHR-leder Grande

Her tar Grande på seg en annen hatt: NTNU-rektoren er også leder for Universitets– og høgskolerådet. Her snakker han på alle UHR–institusjonenes vegne.

– Det er ingen tvil om at det generelle nedtrekket er det mest problematiske, særlig for de mindre institusjonene, som er mindre fleksible på hvordan man håndterer slike budsjettreduksjoner.

Fugelsnes’ forgjenger Sigrun Aasland lanserte nyvinningen «Kompetansebudsjettet» i fjor. «Vi må gjøre en bedre jobb med å fordele ressursene dit vi får mest igjen for dem. Med Kompetansebudsjettet vil derfor vi i Kunnskapsdepartementet utforme et dynamisk styringsverktøy som presenteres årlig i regjeringens forslag til statsbudsjett. 2027 vil være første året,» sa Aasland da hun presenterte det. Tydeligere prioriteringer og formulering av resultatindikatorer følger med.

Noe skal opp – hva skal da ned

Dette er en nyvinning Grande og andre universitetsrektorer nok kunne tenkt seg å slippe.

– Nå vet jo vi ikke hva som menes med det, så vi får lese hva som står i proposisjonen først. Jeg har forstått det som at det presenteres i et eget kapittel der.

– Det sies nokså eksplisitt at «kompetansebudsjettet» ikke inneholder friske penger, men direktiver for omprioriteringer?

– Det er jo der vi er. Man kan ikke forvente finansiering av flere studenter i landet enn de vi har i dag. Dermed blir det store spørsmålet hvordan regjeringen tenker seg at midler til nye satsinger skal hentes. Det er her det generelle nedtrekket blir viktig å følge med på, sier NTNU-rektor og UHR-leder Tor Grande til UA.