Kyiv: - Et universitet er mer enn vegger. Det er også mennesker.

Fungerende rektor Tetyana Marena ser utover det lille museet ved Mariupol State University i Ukrainas hovedstad Kyiv. Gjenstandene fra tiden da campus lå i Mariupol, i det østlige Ukraina, er få.

- Vi fikk bare med oss noen juridiske dokumenter og stempler. Papirarkivene ble igjen, sier Marena.

Universitetet er ett av rundt tjue som har måttet flytte sine campus siden Russland innledet sin fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Mariupol ble angrepet allerede krigens første dag og var under russisk beleiring i nesten tre måneder. 

Universitetsbygningene ble hardt skadet. Flere studenter og lærere ble drept. Først etter tre uker kunne studenter og ansatte gradvis begynne å forlate byen. I april samme år flyttet universitetet inn i lokaler som tilhører Kyiv universitet for bygg- og arkitektur. Siden høsten 2022 har virksomheten vært i gang igjen.

- Mange lurer på hva et universitet som har mistet alt, gjør. Men et universitet er mer enn vegger – det er mennesker. Vi har fortsatt teamet vårt og viljen til å utvikle oss, sier Tetyana Marena.

Spredt over hele verden

Omstarten ble lettere fordi alle serverne ble flyttet til sikrere steder allerede på krigens første dag. Dermed kunne undervisning og administrasjon raskt gjenopptas på nett.

- Og viktigst av alt: vi kunne kontakte «våre folk». Våre kolleger og studenter hadde spredt seg over hele verden, sier Tetyana Marena.

Før invasjonen hadde universitetet rundt 5 000 studenter og 500 ansatte. I dag har det omkring 3 500 studenter og 300 medarbeidere. Omtrent 400 studenter bor i Kyiv, mens de øvrige deltar på avstand. Undervisningen skjer i hybridform.

- Tidligere var vi først og fremst et humanistisk universitet, men nå satser vi også på IT, systemanalyse og cybersikkerhet. Disse fagene har blitt særlig etterspurt under krigen, forteller Mariupol-universitetets konstituerte rektor.

Ambisjonen er å bli et av landets mest digitaliserte universiteter, men også psykologistudiet er populært.

- Mange ukrainere har fått psykiske problemer på grunn av krigen. Og behovet for psykologisk hjelp vil øke når soldatene våre vender hjem, sier Tetyana Marena.

Stor familie

Psykologilærerne støtter også studenter og ansatte. I løpet av vinteren har angrepene mot Kyiv blitt intensivert, og flyalarmen går ofte. I biblioteket møter vi Viacheslav Kudlai, førstelektor i informasjonsforvaltning, og Anastasiia Trofymenko, førstelektor ved instituttet for statsvitenskap og internasjonale relasjoner.

- Siden jeg kom hit har jeg forsøkt å ikke tenke på det vi opplevde i Mariupol vinteren 2022, men de intense luftangrepene mot Kyiv i januar og februar har vekket minnene til live igjen, sier Viacheslav Kudlai.

Den største psykologiske støtten får han gjennom fellesskapet ved universitetet. I likhet med mange andre lærere bor han i studentboligene på campus.

- Noen bor der med familiene sine. I Mariupol var vi bare kolleger, men her har vi blitt som en stor familie som støtter hverandre, sier han.

Da universitetet flyttet til Kyiv, åpnet det et humanitært knutepunkt der studenter, ansatte og andre fra Mariupol fikk nødvendigheter. Dette har nå utviklet seg til et medborgersenter som tilbyr kurs samt psykologisk og juridisk hjelp.

- Jeg er svært engasjert i senterets virksomhet. Det, og det faktum at mannen min, sønnen vår, slektningene mine og kollegene mine også bor i Kyiv, hjelper meg til å ha det bedre, sier Anastasiia Trofymenko.

Fleksibilitet

Russiske angrep mot Ukrainas energiinfrastruktur har ført til at over én million husholdninger har vært uten strøm og varme i løpet av vinteren. Universitetsbygningen får imidlertid strøm via generatorer og solpaneler.

- Når vi mangler varme og strøm hjemme, kommer vi hit. Her kan vi lade enhetene våre, lage mat og arbeide. Dørene er også åpne for andre fra Mariupol, sier Kudlai.

Allerede mellom 2014 og 2016 flyttet 14 ukrainske universiteter som følge av den russiske annekteringen av Krim.

- Vi har lært av deres feil. De ventet bare på å kunne vende hjem og utviklet seg ikke. Til slutt ble de slått sammen med andre universiteter, men vi bygger et nytt universitet med et nytt ansikt og en ny undervisningsmodell, sier Anastasiia Trofymenko.

På universitetets digitale plattform finnes forelesninger og annet materiale. Der kan studentene kommunisere med lærerne og avlegge eksamen, men hybridundervisning har også sine ulemper. Internett blir av og til stengt ned. Tidssoner og doble timeplaner for studenter i utlandet kan også komplisere nettbasert deltakelse.

- Men vi overkommer utfordringene fordi vi er fleksible. Timeplaner kan legges om. De som ikke kan delta på forelesningene, finner dem og notatene mine på nett. Og har de spørsmål, kan de kontakte meg, sier Anastasiia Trofymenko.

Ledelseskultur

Når flyalarmen går på dagtid, flyttes forelesninger og møter til universitetets tilfluktsrom. Luftangrepene skjer imidlertid oftest om natten, noe som er utmattende for både ansatte og studenter. Den reduserte bemanningen har dessuten ført til at lærernes arbeidsoppgaver har blitt flere. 

I år har lønningene ved statlige universiteter blitt kraftig hevet for å motvirke hjerneflukt. Anastasiia Trofymenko og Viacheslav Kudlai er aktive i lokallaget av fagforeningen Trade Union of Education and Science Workers of Ukraine, men det har ikke vært noen arbeidskonflikter siden flyttingen.

- Vi har ikke hatt slike problemer. Her finnes det ikke et stivt hierarki, men en ledelseskultur. Vi er et team nå, ikke bare kolleger, sier Anastasiia Trofymenko.

Mariupol har vært under russisk okkupasjon siden mai 2022. Ved universitetet er man overbevist om at de en dag vil vende hjem til en frigjort by.

- Vi fornyer studieprogrammene våre for å møte behovene etter krigen. Da skal samfunnet ikke bare gjenoppbygges fysisk. I tillegg til arkitekter og designere vil det være behov for ansatte innen lokal forvaltning og psykisk rehabilitering, avslutter Tetyana Marena.