Kunstig intelligens kan bygge, og true, demokratiet

Da NTNU arrangerte Europakonferansen 2018 i Brussel nylig, handlet to av tre strekpunkter om demokrati versus kunstig intelligens. Nærmere bestemt: Hvordan kan forskning bidra til å trygge demokratiet? Og hvordan kan samfunnsvitenskapelig forskning og innovasjon svare på truslene mot inkluderende og sikre samfunn?

Autonome systemer og kunstig intelligens: Hvilke muligheter gir den teknologiske utviklingen? Hva er mulige konsekvenser for samfunnet? Hva med etikk?

LES OGSÅ: Bekymret for «The Innovation Gap»

Dermed sto professor og leder for Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Toril Aalberg og professor og direktør for NTNU Digital, Torbjørn Svendsen, på podiet og snakket sammen for publikum – for første gang, om en kort passiar under Oppdalsseminaret holdes utenfor.

Da Universitetsavisa samlet de to for fellesintervju etterpå, var de enige om at det ikke bør bli siste gang.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Fare: Selvbekreftende sfærer

- Den digitale transformasjonen går i høy fart, og akselererer. Hvordan holder man på hatten – og på demokratiet – ettersom farten bare øker?

Toril Aalberg svarer med å peke på nødvendigheten av å jobbe på tvers.

- Noe av utfordringen ligger i at vi må samarbeide mer på tvers av faggrensene for å virkelig forstå hva dette innebærer. Samfunnsfagene sitter på mye av den politiske innsikten i forhold til hvordan kunstig intelligens brukes, og bør brukes, og kanskje ikke bør brukes. Samtidig kommer vi til kort når det gjelder å forstå hvordan algoritmer faktisk fungerer.

Torbjørn Svendsen viser til demokratifaren som ligger i utviklingen av selvbekreftende sfærer.

- Kunstig intelligens brukes til å sende deg tips om hvilke nyhetssaker du bør lese, hvilke Facebook-innlegg du bør sjekke. Dermed havner man i fare for å føres inn i ekkokamre hvor man bare møter meningsfeller. Det er den ene siden. Den andre er å forstå hva som foregår. Men til en viss grad er det ikke så farlig om man ikke har noen dyp forståelse av dette, fordi det gjelder statistikk – men man behøver å forstå at det er statistikk, altså at det er grader av sannsynlighet, sjelden ja-nei svar.

Fordomsfulle algoritmer

Disse utfordringene blir ikke mindre ved at algoritmer i seg selv kan sies å bære med seg fordommer, ifølge ekspertisen.

- Er algoritmer fordomsfulle, i betydningen at de smittes av programmerernes fordommer?

- Ja, det kan de være. Og kanskje mer, de kan smittes av de dataene som brukes til å trene algoritmene. Det siste er nok den største utfordringen, når det gjelder det første, er det et problem i den grad programmererne glemmer å ta høyde for de filtre og skjevheter som ligger i de elementene som anvendes i programmeringen, sier Svendsen.

Dette er noe statsviteren Aalberg kjenner godt til:

– Om du dropper en bokstav i et spørreskjema kan være nok til å endre hele svarfordelingen. Så her skal man vite godt hva man holder på med.

- Aalberg, du har valgforskning som spesialfelt. Hvordan ligger det an med valgdeltakelse, og ikke minst likhet i deltakelse, når stadig flere av våre valg i det daglige foretas av algoritmer?

- Det krever at vi som borgere blir veldig bevisste når vi møter informasjon – gjennom å være kritiske til denne informasjonen, og som mediebrukere, sier hun.

På tide vi finner hverandre

Statsvitenskapsprofessoren Toril Aalberg og digitalprofessor Torbjørn Svendsen var i Brussel for å snakke om digital transformasjon og demokrati. De to kunne konstatere at de i praksis måtte hit til EU-hovedstaden for å møtes og snakke fag.

- Har dere snakket med hverandre før?

- Vi fant vel ut at vi hadde sag ’god dag’ til hverandre under Oppdalseminaret, det er vel omtrent det, svarer Svendsen.

- Men er det ikke nettopp slike som dere som bør snakke sammen, om vi skal få et grep omkring disse tunge problemstillingene?

- Joda. Under den korte samtalen vi nyss hadde her, konkluderte vi med at det er på tide at vi finner hverandre, sier Aalberg.

Hun framholder at ved instituttet hun leder har man for tida flere pågående prosjekter som handler om digital transformasjon.

Svendsen nikker til dette, og legger til at det foregår relevant forskning og ph.d-prosjekter også ved andre ikke-teknologiske fakulteter som HF og Arkitektur og design.

- Utfordringen for oss er å opprettholde kontakten på bred front. Det viktige er at Torils folk og mine folk oppretter faglige kontaktpunkter, sier Svendsen.

Google vil ha kunsten ut til folket

Hvordan kan kunstig intelligens anvendes i å utvikle folkelig deltakelse på nye arenaer? Giorgia Abeltino er direktør for public policy, Google Cultural Institute, og leder for Google Arts & Culture. Abeltino leder et prosjekt hvor blant annet kunstmuseer gjøres digitalt og virtuelt tilgjengelig for folk som ikke har råd til, eller den nødvendige motivasjon for, å reise langt av sted og besøke Guggenheim, MoMa, Alhambra eller andre høyprofilerte arenaer for kunst og kultur.

Abeltino viste hvordan en digital museumsgjenger kan nærstudere detaljer i berømte malerier, søke opp alle kunstverk i historien som har motivmessige likheter med det man kikker på, av typen ’vis malerier med kvinneansikter a la Mona Lisa,’, eller også man kan ta selfie og anvende integrert programvare til å innta Mona Lisas plass i rammen.

Dette og mye annet utforskes med demokratisering av kunsten for øye, fortalte Abeltino. Budskapet var at kunstig intelligens, kunst og kultur integreres i en høyere enhet til beste for folkelig deltakelse.

Abeltino: - Demokrati ligger i bunn

Til Universitetsavisa begrunner Abeltino Googles engasjement i kunstens utbredelse med at forskning på kunstig intelligens og maskinlæring.

- Dette er også relevant for Google Arts & Culture. Om denne teknologien kan bidra til nye kunstopplevelser og som engasjerer barn og unge, er det en god ting å gjøre.

Utbygging av arkivfunksjonen spiller en nøkkelrolle i dette, forklarer hun.

- Når kunstverk over en bred skala katalogiseres og gjøres søkbar kan publikummeren søke på et bredt spekter av parametere. Det er også et strålende redskap for forskere.

- Hva med demokratiutvikling?

- Demokrati ligger i bunnen av alt. Da vi begynte på dette prosjektet var hensikten å gjøre kunst og kultur tilgjengelig til alle, over alt. Til det behøves midler – økonomiske, sosiale, kulturelle, geografiske – til å gjøre slik tilgang mulig uten å begrenses av egen økonomi, geogrvfiske avstander og tilsvarende, sier Giorgia Albertino.