Slik kan undervisningen i Eksperter i team bli til våren

På grunn av pandemien må NTNU legge om undervisningsplanen for EiT-landsbyer. Fakultet for medisin og helse ønsker landsbyer med kun medisinstudenter.
Bjørn Sortland er leder for Eksperter i team ved NTNU. 
        
            (Foto: Tor H. Monsen)

Bjørn Sortland er leder for Eksperter i team ved NTNU.  Foto: Tor H. Monsen

Vårens undervisningsplan for Eksperter i team (EiT) kan bli annerledes enn foregående år. Normalt foregår Eksperter i team som et tverrfaglig emne, som alle masterstudenter ved NTNU skal gjennom. Studentene melder seg opp i såkalte landsbyer og skal jobbe i grupper med studenter med annen fagbakgrunn.

EiT-leder Bjørn Sortland forklarer at potensiell smitte gjør at de må legge om undervisningsopplegget.

– Vi vet ennå ikke helt hvordan situasjonen er på nyåret, men det vi vet er at én-metersregelen kommer fortsatt til å gjelde i januar. Utfordringen er at vi ikke har nok rom på campus som er av en såpass størrelse at alle som tar EiT kan delta fysisk, og samtidig opprettholde én meters avstand mellom hverandre.

Sortland er også førsteamanuensis ved Industriell økonomi og teknologiledelse,

50/50 fysisk og digitalt

Undervisningen foregår enten én dag i uken i 15 uker (langsgående EiT) eller fem dager i uken i tre uker (intensiv EiT). Planen for våren er ennå ikke helt spikret, men Sortland forteller det er gode sjanser for at det blir en 50/50-fordeling mellom fysiske og digitale EiT-dager hos de langsgående landsbyene.

– I praksis vil to og to landsbyer dele på ett rom, hvor de vil bytte mellom hvem som har fysisk undervisning og hvem som har digital undervisning, slik at hver landsby får møte opp fysisk på campus annenhver uke, sier han.

– Landsbyene kommer til å bestå av studenter fra flere fakulteter. Hva skjer om en student i en landsby blir bekreftet smittet med Covid-19?

– Det vil bli håndtert likt som for alle andre emner. Vi vil gi studentene tydelig beskjed om at de ikke må møte på campus hvis de har luftveissymptomer. Det føres oppmøte i alle landsbyer, noe som forenkler eventuell smittesporing.

De intensive landsbyene vil derimot ha et mest mulig vanlig opplegg med fysisk tilstedeværelse under EiT-dagene.

– De intensive landsbyene har et så tettpakket opplegg. Vi frykter det ville vært veldig krevende for studentene å sitte timevis foran en PC-skjerm hjemmefra opptil flere dager i uka. Derfor er det foreløpig bestemt at de intensive landsbyene vil ha et vanlig opplegg hvor de møter opp fysisk hver landsbydag, men ikke på onsdager, siden onsdagene er øremerket de langsgående landsbyene, forteller Sortland.

MH vil ha eget opplegg

I tillegg til et mer digitalt undervisningsopplegg jobbes det også med å få til et mer skreddersydd opplegg for studentene ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH). Prodekan for utdanning ved MH-fakultetet, Jon Magnussen, sier at de er i dialog med EiT om å forsøke å få til landsbyer hvor det kun er medisinstudenter som deltar.

– Medisinstudentene  deltar i intensiv EiT-undervisning før de skal ut i praksis. Vi er bekymret for økt smitterisiko ved  at de blandes med studenter fra andre fakulteter og også risikerer å dra med seg smitte inn i sykehus i praksisperioden, sier han.

– Hvordan vil rene MH-landsbyer påvirke det faglige utbyttet medisinstudentene får ut av EiT?

– Hele poenget med Eksperter i team er jo at studentene skal lære seg å jobbe tverrfaglig i grupper. Om det blir rene MH-landsbyer så mister studentene så klart litt av denne tverrfaglige biten de normalt får, men vi ser ikke på dette som en stor utfordring. Når de drar ut i praksis får de verdifull arbeidserfaring, som også er tverrfaglig, sier Magnussen.

Flere heldigitale landsbyer

Sortland forteller at de for tiden jobber med å lære opp landsbyledere og læringsassistenter i bruk av virtuelle undervisningsverktøy, for å sørge for at de digitale landsbydagene skal fungere optimalt.

– Vi startet et eget forskningsprosjekt innen EiT for et år siden kalt VEiT (virtuelt eksperter i team) hvor vi lot to landsbyer foregå heldigitalt gjennom hele semesteret. Det fungerte ypperlig, og til denne våren har antall heldigitale landsbyer i dette prosjektet økt til 12 stykker, kan han fortelle.

Målet med VEiT-prosjektet er å finne ut i hvilken grad studentene i EiT kan lære å samarbeide uten å møtes fysisk.

– Denne VEiT-kompetansen kom veldig godt med da Norge stengte ned i mars, og alle EiT-landsbyene måtte bli heldigitale, forteller Sortland.

– Vi hadde mulighet til å veilede landsbylederne og læringsassistentene i hvordan de skulle gå fram i bruk av digitale hjelpemidler, slik som Blackboard Collaborate for eksempel. Det ble løst på en veldig fin måte, mener vi. Eksperter i team hadde derfor en mye mer ferdig opptråkket løype nå i vår enn mange andre fag, hvor mange faglærere måtte gjør helomvending i undervisningen sin.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA mener:

Dekantilsettinger: Utvalget av kandidater er for skrint

Prosessen med å ansette prorektorer er avsluttet. Snart skjer tilsetting av NTNUs dekaner. Sikrer dagens ordning at man får et godt nok utvalg av kandidater? Tja.

Gjesteskribenten:

Jeg valgte å si nei til cellegift

Mitt såkalte valg var jo ikke noe som ble gitt meg. Det oppsto fordi jeg stilte spørsmål.

- Hvorfor er det viktig å diskutere medvirkning?

- Debatten om medvirkning kommer aldri opp ved utenlandske universiteter. Hvorfor er den så viktig i Norge? spurte eksternt styremedlem Maria Strømme.

PST: Kina og Russland spionerer på norsk oljeteknologi

PST mener russiske, kinesiske og andre lands etterretningsorganisasjoner henter informasjon om den Norske oljesektoren.