NTNU får brorparten av KI-milliarden

NTNU er med som samarbeidspartner på fem og av de totalt seks forskningssentrene som får tildelt midler. Universitetet skal lede to av dem. 

Prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes er stolt.

- Ved NTNU har vi noen av landets fremste eksperter på kunstig intelligens og jeg gleder meg stort på deres vegne og alle som vi samarbeider med, sa hun i en pressemelding fra NTNU onsdag.

Nødvendige

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er klar på at de nye sentrene er nødvendige. Sentrene skal forske på hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet, utvikle teknologien og styrke innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor. Det står i en pressemelding fra regjeringen.

- Kunstig intelligens endrer samfunnet vårt raskt. Vi skal ha kontroll over utviklingen, forstå teknologien og bruke kunstig intelligens for å styrke velferden og verdiskapingen i Norge. Nå får vi seks forskningssentre på toppnivå som skal lede an i dette viktige arbeidet, sier Støre.

Regjeringen har satt av minst 1 milliard kroner over fem år til forskning på kunstig intelligens.

Sentrene skal utforske og gi kunnskap om teknologien, samarbeide med ledende fagmiljøer internasjonalt og styrke Norges evne til innovasjon.

- Dette er en merkedag for KI-forskningen i Norge. Her skal våre fremste kunnskapsmiljøer drive banebrytende forskning, som vil sette oss på det internasjonale KI-kartet. De skal sikre at vi får den beste og mest oppdaterte kunnskapen tilgjengelig i Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Hun forklarer at sentrene består av fagmiljøer fra forskning, næringsliv og offentlig sektor.

- NTNU er unødvendig forsiktige med KI

Mange søkere

Forskningsrådet mottok 50 søknader om å bli nasjonalt forskningssenter for kunstig intelligens. Bak søknadene stod mer enn 600 aktører, fra forskningsinstitusjoner i Norge og andre land, bedrifter og offentlige virksomheter.

Dekanen ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, Thomas Tybell er forøyd med at NTNU fikk tilslag på så mange av sine søknader.

- Jeg er utrolig glad på NTNUs og IE-fakultetets vegne. Dette er et godt eksempel på hva vi kan få til gjennom bredt samarbeid og jeg gleder meg til følge sentrenes utvikling, sier Tybell.

Disse forskningssentrene skal NTNU lede:

Norwegian Centre on AI-Decisions (AID)

Ledes av: Professor Sebastian Gros ved Institutt for teknisk kybernetikk i samarbeid med SINTEF.

Kort om senteret: Når er det trygt å sende en pasient hjem fra sykehus? Hvordan sørger man for at strømforsyningen er stabil og strømproduksjon best mulig tilpasset forbruket vårt? Hvordan kan transport av varer effektiviseres med tanke på trafikk, vær, føre og andre logistikkutfordringer? Dette KI-senteret skal forske på hvordan KI kan bli bedre til å håndtere risiko og beslutningstaking i krevende situasjoner i et moderne og komplekst samfunn.

- Jeg er veldig stolt i dag. Dette har vært et stort samarbeidsprosjekt med flotte kolleger. Jeg er overbevist om at KI-senteret vil gjøre en forskjell for norsk nærings- og samfunnsliv, sier påtroppende senterleder professor Sebastien Gros.

Norwegian Centre for Embodied AI (NCEI)

Ledes av: Professor Kostas Alexis ved Institutt for teknisk kybernetikk.

Kort om senteret: Senteret skal utvikle neste generasjon kunstig intelligens som kan operere sømløst i både den fysiske og digitale verden. Målet er å etablere et nytt vitenskapelig fundament for såkalt embodied AI – kunstig intelligens der intelligens og den fysiske utformingen utvikles i tett samspill. Dette kan gi roboter helt nye evner til å samhandle med omgivelsene, lære av erfaring og løse oppgaver i komplekse og krevende miljøer.

- Vi er stolte og takknemlige for tilliten. Dette er en historisk mulighet til å flytte grensene for hva fysisk kunstig intelligens kan utrette, og til å gjøre Norge til en ledende nasjon på feltet, sier professor og senterleder Kostas Alexis som henter inspirasjon fra hvordan evolusjonen har tilpasset dyr til ulike miljøer når neste generasjon med autonome roboter skal utvikles.

Slik vil de få toppforskerne til Norge

Disse sentrene er NTNU forskningspartner i:

Norwegian Centre for Sustainable, Risk-averse and Ethical AI

Koordinerende institusjon: Simula

Kort om senteret: Senteret vil forske på hvordan man kan utvikle KI som svarer på bærekraftsmål om energiforbruk, sikkerhet og ansvarlighet, bl.a. ved å se på KI-modellers miljøpåvirkning, etikk, risiko og robusthet. Bruksområder er finans/økonomi, fornybar energi, klima og maskinvare.

Empowerment of Human Learning

Koordinerende institusjon: Universitetet i Bergen

Kort om senteret: Senteret skal utvikle nye modeller for menneske-KI interaksjon og læring og se på «hybrid intelligens», det vil si gjensidig felles læring for mennesker og maskiner. Bruksområder er utdanning og opplæring i bredt, gjennom nye læringssystemer for skoler, arbeidslivet og i samfunnet generelt.

Center for AI & Creativity

Koordinerende institusjon: UiO

Kort om sentret: Senteret vil forske på hvordan KI fremmer og utfordrer kreativitet, blant annet på problemstillinger knyttet til opphavsrett og regulering. Forskningsresultatene er relevante for mange aktører, og særlig for kreative næringer som film, musikk, design og litteratur og for offentlige og private aktører innenfor helse, opplæring og kulturarv.