NTNUs retningslinjer for bruk av kunstig intelligens er klare. KI-professor Morten Goodwin mener at de gir lite støtte til hvordan KI kan brukes konstruktivt.
De nye KI-retningslinjene til NTNU gir blant annet veiledning om hvordan du kan bruke åpne tilgjengelige KI-verktøy som for eksempel ChatGPT.Illustrasjonsfoto: Marthe Kristine Nes Bjerva
Onsdag 4. juni offentliggjorde NTNU sine nye retningslinjer for bruk av generativ kunstig intelligens. Målet er å gi ansatte og studenter et felles rammeverk for ansvarlig bruk.
Professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder mener retningslinjene treffer godt, men at de fortsatt er preget av overdreven forsiktighet.
Direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugstad, er ikke enig.
- Har forstått at KI kan brukes fornuftig
NTNU for halvannet år siden sendte ut et første utkast på høring, var professor innen KI, Morten Goodwin, kritisk.
Morten Goodwin er professor i kunstig intelligens ved UiA.Foto: Ole Alvik / UiA
Siden har det teknisk-naturvitenskapelige universitetet moderert seg.
- De har tydelig forstått at KI kan brukes fornuftig, sier Goodwin.
Han tror retningslinjene dekker mange av behovene til studenter og ansatte.
- De er i hovedsak grundige, ansvarlige og gode, konkluderer Goodwin.
Overdrevent forsiktig
Men til tross for det han beskriver som en positiv utvikling, mener KI-professoren at retningslinjene fortsatt er preget av en overdreven forsiktighet.
- De handler mest om hva man ikke skal gjøre med KI, heller enn hvordan KI kan brukes for å styrke læring og forskning, poengterer Goodwin.
Han mener KI kan være nyttig som sparringspartner i oppgaveskriving, som hjelp til å forstå pensum, eller som støtte i eksamensforberedelser.
- Mange ønsker å bruke KI konstruktivt, men får lite veiledning i hvordan det kan gjøres riktig, sier han.
Bedre å begynne for stramt
Direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugstad, er uenig i kritikken. Han mener retningslinjene gir trygghet for dem som er usikre på hva som er lov.
Bjørn Haugstad er direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU.Foto: NTNU
- Veldig mange ønsker å bruke KI, men vegrer seg av frykt for å trå feil. Følger man disse retningslinjene, så er man på trygg grunn, sier han.
Haugstad mener også det er mye bedre å begynne med for stramme retningslinjer.
- Så kan vi eventuelt myke opp ettersom vi får erfaring. Vi tar gjerne i mot innspill på hvor retningslinjene er for stramme, sier han.
Trenger ikke motivasjon
NTNU-ansatte og studenter trenger ikke bli motivert av retningslinjene for å bruke kunstig intelligens, mener Haugstad.
- Mange har allerede lyst til å eksperimentere med KI. Derfor handler retningslinjene mest om å legge til rette for at eksperimentering skjer innenfor trygge rammer, sier han.
Når det gjelder administrativ bruk av KI, bekrefter Haugstad at NTNU er mer restriktive.
- Dette har med at det er veldig strenge regler i offentlig forvaltning når for eksempel vi fatter enkeltvedtak som er bestemmende for rettigheter og plikter.
Derfor må bruken av KI i saksbehandling være åpen og mulig å ettergå.
NTNUs KI-retningslinjer skal gjelde for både forskere, studenter og administrativt ansatte. Goodwin synes det er underlig å ha ett felles sett for hele akademia.
- Det må naturligvis stilles ulike krav avhengig av konteksten, peker han på.
Ifølge Goodwin kan det være riktig å begrense bruk av språkmodeller i en bacheloroppgave. I administrative sammenhenger mener han det bør være uproblematisk så lenge forfatteren kvalitetssikrer og står inne for innholdet.
- Når det er sagt, har de egne kapitler for bruk i forskning, undervisning og saksbehandling, og det er positivt, poengterer han.
Bevisst valg
Bjørn Haugstad forteller at det er et bevisst valg å ha ett felles sett med regler for hele NTNU.
- Det har vært viktig å komme ut med ett felles budskap, slik at det skal være enklest mulig for våre ansatte og studenter å gjøre seg kjent med retningslinjene, forklarer Haugstad.
Som et eksempel trekker han fram hvordan vitenskapelig ansatte har mange typer arbeidsoppgaver.
- Hvis den ansatte må sette seg inn i mange forskjellige retningslinjer avhengig av oppgaven som skal gjøres, er det lett at noe kan glippe.
Skal revideres kontinuerlig
Ifølge Haugstad skal retningslinjene oppdateres jevnlig. Årsaken er at både teknologien og regelverket rundt KI endrer seg raskt.
- I vår har vi oppdatert retningslinjene fem–seks ganger. Derfor har det vært viktig å få plass en god forvaltningsorganisasjon som kan sørge for utvikling, og ikke minst, etterlevelse av retningslinjene, forklarer Haugstad.
Neste gang retningslinjene skal revideres er i løpet av høsten 2025.
- Vi tar i mot innspill, både fra vitenskapelig ansatte, forskningsmiljøene våre, og alle andre ansatte og studenter, sier Haugstad.