Kan godta flere modeller, bare det satses på lærerutdanning

Når alt er i bevegelse samtidig, og ulike miljø kjemper for ulike modeller for faglig organisering i det fusjonerte NTNU, gjelder det å finne seg noe å holde fast i. For Dag Atle Lysne og Program for Lærerutdanning er det én ting som gjelder:

NTNU bør markere lærerutdanning som satsingsområde

- Vi ønsker at NTNU skal markere lærerutdanningen som et satsningsområde. Det skal være tydelig og synlig hvor man finner den i strukturen. Man skal slippe å lete for å finne lærerutdanningen ved NTNU, slik man ofte må ved mange andre universitet rundt om i verden, sier Lysne.

Han viser til at det ofte er slik at selv om universitetene har store og markante miljø for utdanning av lærere, er det en tendens til at disse forsvinner og blir lite tydelige.

- Nå har NTNU sjansen til å synliggjøre oss, både i organisasjonsmodellen og i satsinger, sier Lysne.

De siste ukene har det gått en kule varmt om framtidig fakultetsstruktur på UAs debattsider. Engasjementet er særlig knyttet til SVT-fakultetet, som vil gjennomgå de største endringene når ny faglig organisering skal vedtas i NTNUs styre mandag 15. februar. Flere konstellasjoner svirrer i luften, det er mange variasjoner over samme tema, og lett å gå vill i hvem som vil være sammen med hvem.

LES MER: Rektor foreslår åtte fakultet, størst endringer ved SVT

LES MER: Torvatn vil dele SVT inn i tre spisse fakultet

LES MER: Grunnskolelærarutdanninga i NTNU- satsing eller sekkepost?

For PLU finnes flere spiselige modeller

Etter en, i følge Dag Atle Lysne svært grundig diskusjonsrunde på tampen av fjoråret, vedtok styret ved PLU å gå for høringsmodellen som heter M2A . Det er i hovedsak denne rektor har innstilt på.

Her samles:

1) Helsefag, medisin, sykepleie

2) Naturvitenskap

3) Matematikk, informatikk, elektroteknikk

4) Ingeniørvitenskap

5) Humaniora og kunst

6) Samfunnsvitenskap, psykologi, sosialfag, utdanningsvitenskap

7) Økonomi og ledelse

8) Arkitektur, billedkunst

- Et viktig premiss for styret var at dette skulle være et profesjonstungt fakultet, med lærerutdanningen som en veldig sentral del, forklarer Lysne.

Etter at rektors forslag til ny fakultetsstruktur ble kjent rett før helgen, kom lærerutdanningen ved tidligere HiST på Rotvoll sterkt på banen. De var særdeles lite begeistret for å bli innlemmet i et slikt samfunnsvitenskapelig fakultet.

Les: -Rektors forslag fyller meg med dyp skuffelse

PLU kan også støtte Rotvoll

Det igjen gjorde at ledelsen ved PLU fant det nødvendig å gå ut og markere tydelig at de godt kan støtte opp om kollegene ved Rotvoll sine ønsker om et fakultet med lærerutdanningene, psykologi, pedagogikk og sosialt arbeid.

- Dette er ikke mer komplisert for oss enn at vi ønsker å gi et signal til styret om at vi kan støtte en slik modell – selv om den ikke er 100 prosent sammenfallende med det vårt høringssvar, sier Dag Atle Lysne.

Lærerutdanningen På Rotvoll går i mot at samfunnsvitenskapene skal være en del av et utdanningsfakultet.

Vil gi et signal til styret

PLU-lederen sier at det viktigste av alt er at man fra NTNUs side ønsker en helhetlig satsing på lærerutdanning.

- Det er et mål vi deler fullt ut med miljøet på Rotvoll. Så begge modellene er helt greie for oss, sier han, og legger til.

- Men jeg vil også si at vi har levd veldig godt i SVT-fakultetet med de andre samfunnsvitenskapelige disiplinene inne. For oss har det vært en god konstruksjon.

- Så for dere ser det ut som om alt blir greit, uansett hvilken modell styret vedtar?

- Ja, jeg tror vi kan leve godt både med Rektors forslag og med forslaget fra SVTs styre. Det er også grunnen til at vi ønsket den presiseringen som ble publisert i UA tirsdag 9. februar, Det altoverskyggende for oss er at vi får en samlet og markert lærerutdanning som det blir satset på. Der har vi faktisk fått forpliktelser, helt opp på ministernivå, understreker PLU-leder dag Atle Lysne.

Støter på dilemmaer hele tiden

- Du sier at det er problematisk at alt er i bevegelse samtidig. Hvordan?

- Tidsfaktoren er viktig her. Man møter dilemmaer hele tiden, man skal fatte kloke avgjørelser hele vegen og det skal skje fort.

- Hele denne opphetede diskusjonen om hvem som vil – og ikke vil- høre til hvor og med hvem. Sparker ikke den beina under det viktige argumentet om mer tverrfaglighet som viktig argument – både for fusjon og campussamling?

- Jeg tror ikke det. Vi kommer uansett til å få en konstruksjon nå, der vi får lagt til rette for gode samarbeidsforhold. Rapporten fra Nifu som kom i fjor vår, viste at når bestemmelser om faglig organisering er tatt, så får man til godt samarbeid på tvers av fag. Jeg er ikke bekymret for det.