- Det synes kanskje ikke i avisene at NTNU-ledelsen «raser», men i KD er det ingen tvil om hva vi mener

Under onsdagens styremøte ved NTNU diskuterte universitetets øverste organ framtidsutsiktene for 2026 og utover. 

Under møtet var det en klar bekymring for om man får kommunisert konsekvensene av strammere økonomiske rammer. Dermed ble følgende formulering lagt til i vedtaket. 

Kunnskapsdepartementet og politisk ledelse er målgruppen når det slås fast at:

«Styret er bekymret for økende usikkerhet knyttet til rammebetingelsene for NTNUs virksomhet. Denne usikkerheten gjør det vanskeligere for NTNU å oppfylle samfunnsoppdraget i årene som kommer.»  (Les hele vedtaket i bunnen av saken).

Bekymringene inkluderer: 

• stadig fallende bevilgninger

• færre studenter

• for mange oppgaver på ansatte og for lite tid

- Færre elever med realfagskompetanse

- Slik jeg har lest dette, vil jeg si at usikkerheten øker vesentlig fremover, og på flere områder samtidig. Det framskrives en del bevilgningskutt. Det ligger an til sterkere politisk styring av satsinger og porteføljer på studier, sa ekstern- representant Nina Refseth. 

Hun poengterte at forståelsen av den akademiske uavhengigheten og verdien av langsiktig grunnforskning varierer i ulike politiske konstellasjoner.

- Et annet moment er veldig viktig, nemlig at vi har en nedgang i antall potensielle studenter. Dette gjelder spesielt nedgangen i studenter som har  realfagskompetanse. Det betyr at vi må vinne en betydelig del av de potensielle studentene. Jeg er glad vi har en rekrutteringsplan, for det vil vi trenge, sa hun videre. 

Over 200 vitenskapelige stillinger er borte på fire måneder

Den demografiske utviklingen i Norge viser at ungdomskullene vil øke de nærmeste årene, for deretter å synke etter 2030. 

For NTNU er det en særlig utfordring at stadig færre velger realfagsfordypning på videregående skole, noe som direkte vil påvirke rekrutteringen til hovedprofilen, heter det i sakspapirene. Også rektor bedyret at dette er en bekymring NTNU har vært opptatt av over tid.

Leser KD dette, tenker de at ting går bra

Bjørn Skallerud, styremedlem fra faste vitenskapelig ansatte, ytret bekymring for at man i for stor grad sukrer pillen når man skriver at NTNU ikke svekker kvaliteten.

- Hvis KD leser dette så vil de tenke at NTNU går bra med. Vi må være tydelig på at vi faktisk skal gjøres mindre. Det er konsekvensen av politikken som føres, slo han fast.

Han hadde også en innvending mot en litt for positiv formulering i teksten:  

- Jeg ser at det skrives at «vi mottar årlige bevilgningskutt». Ja, takk skal du ha for det. Det er en veldig optimistisk måte å si noe veldig negativt på, konkluderte Skallerud.

Han pekte også på at det står i strategien at man må «skape felles virkelighetsforståelse – spesielt i lederlinja».

- Hvilken virkelighet er det som ligger til grunn? Er det departementets virkelighetsbeskrivelse, som er vår virkelighetsforståelse? Jeg mener at ledere og ansatte på NTNU har alle sin egen virkelighetsforståelse, som jeg tror er ganske god, pekte han på.

Styremedlem Jan Frode Janson mente det burde være mulig å forenkle oppgaver også.

- Vi er bekymret, det kan vi være enige om. Vi som nasjon burde bruke mer penger på forskning og utdanning. Lavere rammer betyr mindre aktivitet, jo da, det er en sammenheng, men det er en liten del av det som handler om effektivisering også. Det burde være mulig for NTNU å hente noen gevinster på den måten også, sa Janson.

- Kan vi akseptere alle oppgavene loven pålegger?

I en situasjon med en redusert rammebevilgning, er ekstern finansiering desto viktigere for å sikre at vår forskningsaktivitet ikke reduseres, skriver NTNU i sine langtidsplaner. 

NTNU må tilpasse seg de nye rammevilkårene innenfor både EU og Forskningsrådet, og må bygge sterke forskningsgrupper som sammen skaffer ekstern finansiering.

Styremedlem Aksel Tjora er bekymret for at vitenskapelig ansatte har fått så mye lovpålagte oppgaver knyttet til utdanning at man ikke har tid til å søke. Det mener han politikere må ta innover seg. 

- Å søke om midler er ikke lovpålagt. Det er for eksempel tosensorordningen og automatisk begrunnelse. Jeg synes vi må ta en diskusjon på om vi kan akseptere alle de oppgavene vi blir pålagt, når det bare blir trangere om tiden, foreslo Tjora.

Han fikk delvis støtte fra student-medlem Odd Arne Fosse.

- Jeg er enig i at man må synliggjøre hvilke oppgaver det er og begrensninger knyttet til mengden oppgaver, selv om jeg ikke er helt enig i alle de eksemplene Aksel bruker her, la han til.

- Et unisont styre som er bekymret

- Det jeg hører er et unisont styre som er bekymret for større usikkerhet, slo rektor Tor Grande fast. 

Han delte mange av styrets bekymringer. Blant annet at NTNU må gjøre mindre av konkrete ting. For eksempel redusere emneporteføljer. Han pekte også på at NTNU over lang tid har vært bekymret for at stadig færre elever går ut av videregående med realfagskompetanse.

Ifølge Grande er virkelighetsforståelse viktig, fordi alle må forstå rammene ved egen enhet og institusjonen som helhet.

- Virkelighetsforståelsen og rammebetingelsene oppleves ulikt i ulike deler av organisasjonen. Blant annet er de ulike instituttene litt ulike i størrelse. Det er også ulike muligheter for å kunne få andre bevilgninger til forskning ut fra den faglige profilen, sa Grande

Ledelsen svarer om styrets bekymring for styring

- Departementet vet veldig godt hva vi mener

Direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, kom med et forslag til hvordan NTNU-styret kunne ytre sin bekymring. Han bedyret også at dette er en bekymring ledelsen tydelig har fått formidlet.

- Vi har valgt en tilnærming hvor vi prøver på en god dialog. Det synes kanskje ikke i Khrono og Universitetsavisa at NTNU-ledelsen «raser». Men i Kunnskapsdepartementet er det ingen tvil om hva vi mener om kuttene, forsikret Haugstad.

Han kom også med forslag til den formuleringen som ble med i vedtaket.

- Ved NTNU er man glad i autonomien til å gjøre ting på sin måte

Direktøren var også positiv til idéen om at NTNU kan bli bedre på effektivisering. Spesielt når det gjelder å gjøre prosesser mer like.

- Vi har en rapport fra noen år tilbake som peker på at NTNU-ansatte er veldig glad i autonomien til å gjøre ting på sin måte. Det har man vent seg til, så det er ikke enkelt å skulle strømlinjeforme gjennomgående arbeidsprosesser.

Han pekte også på at NTNU er vesentlig slankere enn andre universiteter målt i antall administrativt ansatte. 

- Hvis vi ikke klarer å effektivisere arbeidsprosessene, så blir det helt naturlig utfallet av det at våre vitenskapelige ansatte gjør mer administrasjon enn på andre universiteter. Det er dårlig ressursbruk, rett og slett, konkluderte han.