Dårlig oppmøte - hvem får skylden?

Inspirert av flere leserinnlegg i Aftenposten for noen uker siden, fikk vi lyst til å skrive litt om dette. Her skriver to professorer fra UiO, samt Studentparlamentet ved UiO sin leder, om deres tanker om forelesningskvalitet, digitalisering, og hvem som har ansvaret for at for få studenter møter opp. For mye sosialt utenfor studiene, for lite obligatorisk opplegg, for mye digitalisering, late studenter, lite engasjerende forelesere, for lite utbytte av forelesningen – det finnes mange grunner til at studenter ikke føler seg like forpliktet til å møte opp i en forelesning, og det er en viktig debatt som må tas, også her på NTNU.

Først og fremst er det viktig å innse at verden forandrer seg. Digitaliseringen øker, undervisning offentliggjøres over en lav sko, og studenter stiller andre krav enn det man gjorde før. Men alt forandrer seg ikke, da forelesninger i dag for veldig mange foreløper helt likt som den gjorde da NTH ble opprettet for over 100 år siden. Det er flere jenter i forelesningen, en mer uformell klesstil, men metoden er ganske lik – det foreleses til en forsamling, og det skrives med kritt på en tavle.

Dette må fornyes, og det er godt å se at vår nye Rektor Gunnar Bovim vektlegger satsing på nye undervisningsformer som noe av det viktigste vi må jobbe med framover for å bli så fremragende som strategien vår sier at vi skal bli. Men digitalisering løser ikke alt, og som Gabrielle Legrand Gjerdset fra Studentparlamentet ved UiO sier så ”tror vi ikke at gode forelesninger går av moten.”. Men når studentene hører om hvor moderne ting gjøres på andre universiteter i verden og hvor stort potensialet er, så øker kravene, og terskelen for å droppe en forelesning blir lavere. I studier der det forventes at man skal jobbe opp mot 50 timer i uken, tar vi oss ikke tiden til å sitte 2 timer i en forelesning der man føler læringsutbyttet er minimalt. Trenden her er tydelig, og jeg ser ofte studenter snu i døråpningen når man ser hvilken foreleser som skal undervise i dagens forelesning. Det tar gjerne ikke mer enn en forelesning eller to før standarden er satt, og da er det for mange studenter ingen vei tilbake til denne foreleseren. Jeg har stor tiltro til at studenter bruker tid på det de føler de får mye ut av, og at gode og engasjerende forelesere glatt vil leve over digitaliseringsbølgen som ruller over undervisningsverden. Gjør forelesningen interessant og lærerik, og studentene vil møte opp! Og så skal man selvfølgelig stille spørsmålet som det gjøres i Aftenposten, ”Hva skal det kreves av studentene?”. Det nevnes at dette sjeldent røres fra studenthold, og det stemmer nok. Jeg har selv irritert meg over studenter som sitter rett ved siden av meg på forelesning, og som sier svaret på det foreleser spør om til de rundt seg, uten

å rekke opp hånden for å skape en dialog med foreleseren. I klasser på over 200 studenter er det alltid veldig mange av disse, og det er typisk alt for få som tar ordet og bidrar til god dynamikk. Der vi studenter stiller krav til at foreleserne må være oppdatert og engasjerte, må det stilles tilsvarende krav til studentene – gjør det dere kan for å gjøre forelesningen interessant og lærerik, og undervisningen vil bli mye bedre!

Link til de nevnte artiklene i Aftenposten:

Kristian Prydz, professor UiO

Gabrielle Legrand Gjerdset, leder av Studentparlamentet ved UiO

Marianne Hobæk Haff, professor UiO