- Fokuserer på styrkene, ikke problemene

LESERBREV: Professor Hans Bjønness ved Institutt ved byforming og planlegging, viser rundt i den muslimske urbane landsbyen, Nizamuddin i Delhi. Han i mange år hatt med norske og utenlandske studenter til India og Nepal for å lære dem å forstå hvordan man kan jobbe med byutvikling i fattige, ukontrollerte byområder.

I India bor halvparten av befolkningen i ikke-formelle bosettinger i byene. Bjønness mener derfor det er viktig å ta tak i hvordan de fungerer og hvordan man kan drive byutvikling under slike forhold.

- Overordnete planer har en funksjon for infrastruktur og arealplanlegging, men løser ikke problemer på nabolagsnivå. Her kommer vår byøkologiske tilnærmingsmåte inn med lokale løsninger basert på lokalt identifiserte muligheter og problemer. Man må begynne et sted. Alle problemer kan ikke løses på en gang. Målet er å skape utvikling sammen med dem som trenger det mest, understreker han.

Mange på liten plass

Vi er ute tidlig på formiddagen. Den muslimske bydelen syder av mennesker og aktivitet rundt gravstedet til den sufi-muslimske helgenen fra det 13. århundre, Nizamuddin Aulia. Det er en levende basar med beboere, pilgrimer og fattigfolk som ikke bare er muslimer, men også hinduer. Mange er arbeidsledig og bostedsløse. Andre driver ulikt form for salg. Og rundt oss er det hele tiden tiggere. Hans Bjønness viser oss et suppekjøkken der vi kan kjøpe mat til tiggerne i stedet for å gi penger. Det er mange som vil ha.

Her er de fleste pilgrimene sufister som regnes som liberale muslimer. Overalt bes det og selges religiøse symboler og offergaver. Sufistene holder konsert, og det er en glad sang med en aktiv forsanger. Gravens forvaltere ønsker donasjoner til vedlikehold og utdanning til landsbyens barn. Stemningen er inkluderende, og alle tas vennlig i mot, også hjemløse fattigfolk som søker tilflukt her. Vi er noen få privilegerte fremmedfolk som blir godt mottatt og som får oppleve dette tidløse miljøet.

Styrt gjennom nabolaget

Som utenforstående er det vanskelig å skjønne strukturene. Nizamuddin er sammen med Old Delhi, eller Shahjahanabad, markert som spesialsone i Delhis overordnete plan for byen. Det innebærer at den er utenfor bymyndighetenes planområde. Den styres stort sett uformelt etter en slags tradisjonell nabolagsmodell (mohallah). Hvor det ene nabolaget begynner og det andre slutter, vet stort sett bare de som bor her. Mohallahene er atskilt fra hvordan byen forvaltes offisielt i ”wards”. Begge strukturer finnes, men har ingen formell sammenheng.

Studentkurs

Det er i denne virkeligheten Hans Bjønness har hatt med seg sine studenter i mange år. Det begynte i Nepal i 1985. Så i India fra 1994. Kursene, som inngår i det internasjonale masterstudiet i byøkologisk planlegging ved NTNU, foregår i felt over to måneder med 10-15 studenter fra Asia, Afrika, Europa og Norge.

– Vi er her for å observere og lære. Hvordan fungerer nabolagene, hva slags institusjoner har de? Hva er limet i lokalsamfunnet? Ofte kan det være en skole, en karateklasse eller noe som tar opp ungdommens interesser. For her er det mange unge. Det er store fødselstall. Så ser vi på bystrukturen. Hvordan kan fellesområdene sikres for framtidig, felles bruk? Vi er jo tross alt byplanleggere, sier Bjønness og smiler.

- Og vi ser selvsagt på hva som kan være utviklingstiltak. Hva er folks egne prioriteringer, ikke minst kvinnenes? Det er en viktig læringsprosess både for våre indiske medstudenter og byøkologistudentene å arbeide under forhold hvor de ikke er premissmakere, men lyttere og medmennesker. Dette er et helt sentralt grunnlag for utviklingspraksis som bygger på nabolagenes egne ressurser, krefter og samarbeid.

Krevende og lærerikt

- Det er intense uker med feltarbeid. Krevende og lærerike. Ikke minst lærer vi mye av våre indiske kolleger. For min egen del har det også vært grunnlaget for et nært samarbeid med dyktige forskerkolleger her i India. Særlig samarbeidet med studenter og lærere fra School of Planning and Architecture i Delhi har vært viktig. Mens NTNU som institusjon er ny i India, har Bjønness vært i landet i mange år.

Utgangspunktet er her, som så ofte ellers, å vise respekt. Uten respekt er det ikke mulig å bygge tillit, sier Bjønness. – Vi kommer ikke for å belære, men for selv å lære og kanskje bidra med noe igjen.

Masterstudent

En av Bjønness’ masterstudenter i byøkologi ved NTNU er Amritha Ballal. Vi møter henne i et moderne kontor i Dehli. Arkitektutdanningen har hun herfra. Nå er hun i ferd med å avslutte masteroppgaven sin der hun ser på levekårene for hjemløse og tiggere i Delhi.

- Jeg ønsket å ta en master i byøkologisk byplanlegging både fordi jeg hadde hørt mye bra om kurset og for å få et bredere perspektiv på arbeidet som arkitekt. Ikke minst trengte jeg å bli bedre kjent med vestlig planleggingstenking og ikke bare vår egen. Jeg ser jo at de store masterplanene som legges for byutviklingen her ikke fungerer. Der tror jeg den økologiske tilnærmingen til byplanlegging kan være viktig.

Space Matters

Amritha Ballal har alt etablert seg med eget arkitektkontor i Delhi, Space Matters. Sammen med sine to partnere driver hun på hele feltet fra byplanlegging til arkitektur og design. Kontoret har i tillegg flere andre ansatte. Ballal mener at NTNU-kurset har endret hennes måte å nærme seg oppgavene på. – Det har lært meg å se på sammenhengene vi jobber i og spørre hvem vi egentlig jobber for. Og ikke minst har jeg med meg den byøkologiske tenkemåten med å fokusere på styrken til dem vi jobber for, ikke problemene. Dette vil nok etter hvert smitte over på hvordan vi alle arbeider her i Space Matters, tror hun.