NTNU må støtte Litteraturhus!

Det er like før en politisk beslutning i saken om Litteraturhus i Trondheim. Initiativtakere og forkjempere for saken håper på en utvikling av Huitfeldtgården for formålet. Attpåtil er både huseier og potensiell kafévert støttende til dette. Byen sentrale kunnskapsinstitusjon, NTNU, sitter på gjerdet.

Etter at Litteraturhuset i Oslo åpnet for noen år siden har vi sett en intellektuell konvergens i grenselandet mellom debatt, politikk, kultur og litteratur. Dette har ikke bare være knyttet til Litteraturhuset som sted, men også blitt forankret i medier som NRK P2 og Morgenbladet. Som et slags intellektuelt trekløver har disse tre institusjoner brakt på banen engasjerende politisk og kulturell debatt, og hvor Universitetet i Oslo er en tydelig leverandør av ekspertise. Utviklingen vi har sett i Oslo tyder på litteraturhus som en utløsende faktor for å åpne de debattene som tidligere kan ha funnet sted på universitetets møterom eller en kafé booket for anledningen.

Som NTNU-ansatt er jeg særs stolt av Dokkhuset. Dette har på kort tid blitt arena for møter mellom musikk og akademi, som tidligere neppe har funnet sted annet enn i de mer indreakademiske hjørner av NTNU, hvor det mer allmenne publikum neppe finner fram. På samme måte kan møter i "grenseland" skje i et litteraturhus, mellom litteratur, fag og debatt, mellom intellektuelle spissfindigheter, akademisk grundighet og folkelig engasjement, mellom avantgarde og tradisjon. Selv om vi ikke har like mye individuelle og institusjonelle ressurser som Oslo, er vi en by med et, relativt sett, mer dominerende forsknings- og kunnskapsmiljø.

NTNU må sterkere på banen, også økonomisk, og vise at litteratur og kulturdebatt er verdsatte aspekter, også ved et teknologisk og naturvitenskapelig dominert universitet. Med satsing på Dokkhuset og Vitenskapsmuseet har NTNU vist at virksomhet som retter seg ut mot byens publikum er et selvsagt ansvar og noe man kan lykkes med, om man virkelig vil. Nå kan NTNU vise at det er like stor tro på formidling fra Dragvollmiljøene. Her arbeidet en rekke forskere og studenter med problemstillinger av stor samfunnsmessig betydning og kulturell relevans, men hvor levende og åpne formidlingsmuligheter er svært begrensede. Et litteraturhus vil være den naturlige plass for slik fagbasert debatt, hvor våre miljøer deltar. At forskningsformidling nå forstås som tabloid forsker-grandprix er ikke et universitet og en kunnskapsby verdig.