Om studieprogram over og under 20

Spørsmålet hvilke studieprogram NTNU skal tilby ble satt på kartet allerede i 2013 som en oppfølging av NTNUs strategi. Et av veivalgene i strategien er «Fagmiljøene skal konsentrere studieporteføljen for å styrke kvaliteten og gi internasjonalt samarbeid høyere prioritet». Derfor har vi løftet opp saken om å utvikle en strategisk studieprogramportefølje. Dette diskuteres nå i vår organisasjon. Vi skal diskusjoner dette i flere forum i vår, både i dekanmøte, i utdanningsutvalget og med styret. Styret vil få en sak i juni der NTNUS langsiktige utvikling av studieprogramporteføljen blir lagt fram.

I årets tildelingsbrev adresserer departementet krav om kandidatproduksjon istedenfor aktivitetskrav på studier der dette er et krav. Dette er knyttet til noen spesifikke profesjonsstudier. Vi har per i dag to slike program vi rapporterer på, profesjonsstudiet i psykologi og i medisin. Minimumstall på 20 er ikke noe problem for oss.

Samtidig sier statsråden at man vil ha fokus på bærekraften i andre typer studieprogram også, ved å se på antallet studenter som følger ulike program. Kandidatproduksjon på 20 bør være retningsgivende for alle studieprogram sier statsråden. Dette har blant annet bakgrunn i at institusjoner som ikke er selvakkrediterende (Høgskoler) må søke NOKUT spesielt om etablering av hvert nytt master- og doktorgradsprogram. NOKUT bruker en norm på 20 studenter som retningsgivende i sin vurdering av slike søknader for å kunne si at studieprogrammet er «bærekraftig». Det er ikke unaturlig at Statsråden bruker dette kriteriet ovenfor institusjoner som selv etablerer studieprogram (Universiteter og Vitenskapelig høgskoler).

Vi har spesielt bedt fagmiljøene om tilbakemelding på studieprogram med 10 eller færre studenter. Vil også komme inn på problemstillingen omkring program med 20 studenter eller færre. For NTNU ser vi at det vil være viktig å diskutere ressursbruk i program. Noen program har stor grad av gjenbruk av emner fra andre studieprogram, slik at ressursbruken knyttet til hvert enkelt program er mindre enn den tilsynelatende ser ut. Denne praksisen kan ha fordeler men også ulemper. Det vi må vurdere er hvordan dette påvirker kvaliteten i hvert enkelt program både i forhold til læringsutbytte og læringsmiljø for studentene. Ikke minst om det er hensiktsmessig. Alle studieprogram krever ressurser studieprogramledelse, studentoppfølging og evaluering. Det vil ikke være hensiktsmessig for NTNU å ha mange program med få studenter, men det kan være gode grunner til unntak. Dette blir en viktig del av den diskusjonen vi nå er i gang med.