Spørsmål til rektor
Hvorfor betones lojalitet så sterkt at det til og med er satt i kursiv, spør Arve Hjelseth i dette innlegget, hvor han nærleser NTNUs etiske retningslinjer.
- Mange tror kritikken fra Tjora først og fremst handler om fusjonsvedtaket, men det er langt mer grunnleggende ting i spill, sier Arve Hjelseth (til høyre). Til venstre Aksel Tjora (arkivfoto).
MARKUS TOBIASSEN
14. april fastsatte rektor nye etiske retningslinjer for ansatte ved NTNU. Her heter det blant annet:
«Ledere skal fremstå som gode rollemodeller, og deres lederbeslutninger skal lojalt følges opp med mindre det dreier seg om ulovlige eller uetiske beslutninger, eller i strid med den akademiske friheten.» (sic)
Formuleringen synes å være beslektet med den man finner om lojalitetsplikt i Etiske retningslinjer for statstjenesten, men arbeidet til universitetsforskere og ansatte i sentraladministrasjonen har jo mildt sagt ganske ulik karakter. I Etiske retningslinjer for statstjenesten står det for eksempel at «lojalitetsplikten innebærer at en statsansatt kan ha snevrere adgang til å ytre seg på sitt eget fagfelt enn på andre områder», en formulering som opplagt er absurd for en professor.
NTNUs etiske retningslinjer
Hva betyr dette i praksis
Spørsmålene er: Hvorfor er denne formuleringen tatt inn i NTNUs etiske retningslinjer? Hvorfor betones lojalitet så sterkt at det til og med er satt i kursiv? Og viktigst: hva betyr den i praksis?
Dette er relevante spørsmål i forlengelsen av debattmøtet mellom rektor og Aksel Tjora 22. april. Det virker som mange tror at kritikken fra Tjora og andre først og fremst handler om fusjonsvedtaket, men det er langt mer grunnleggende ting som er i spill her, spesielt bekymringen for kommersialiseringen av universitetene og management-ideologiens hegemoni. NTNU har andre mål for virksomheten enn både næringsliv og offentlig forvaltning.
Lett bekymret hilsen
Arve Hjelseth,
Førsteamanuensis, Institutt for sosiologi og statsvitenskap
