Universitetsstrategier - en rapport fra Arizona

ASU er et stort universitet. Over 10.000 nye studenter har nettopp tatt fatt på sine studier. Studentene kommer fra 50 amerikanske stater og 71 forskjellige nasjoner.

Det totale antall studenter var i vårsemesteret 2013 73.000, fordelt på 59.000 undergraduates, og14.000 graduates. Studentene befinner seg på fire ulike campus omkring Phoenix, Arizonas hovedstad. Tempe campus, hvor jeg er, er størst med 60.000 studenter. I likhet med nær sagt alle ambisiøse universitet vil også ASU være et anerkjent forskningsuniversitet, og lykkes brukbart med det.

I august forelå den nye utgaven av Shanghai-rankingen, The Academic Ranking of World Universities. ASU er inne blant de 100 beste, som nummer 73. Universitetet har ligget blant de 100 beste siden 2006. Universitetsledelsen henviste med stor stolthet til rangeringens formulering om at “… ASU is perhaps the most advanced globally in terms of merging the boundaries between academic disciplines. President Michael Crow has led Arizona in a strategy of differentiation, whereby the university’s academic profile is focused upon intellectual fusion around major international challenges.”

Det er altså flere likhetspunkter mellom ASUs og NTNUs strategier. Begge legger stor vekt på samfunnsutfordringer og tverrfaglighet.

ASU har en betydelig konkurranse på sitt amerikanske hjemmemarked, og har profilert seg som en ny type amerikansk universitet:

A New American University

Arizona State University has developed a new model for the American Research University, creating an institution that is committed to excellence, access and impact. ASU measures itself by those it includes, not by those it excludes. ASU pursues research that contributes to the public good, and ASU assumes major responsibility for the economic, social and cultural vitality of the communities that surround it.

ASU avgrenser seg fra de eksklusive eliteuniversitetene blant annet ved å ta et uttalt ansvar for å utdanne mange. Dette har sammenheng med at universitetet vil være til nytte i regionen. Antall høyere utdanningsinstitusjoner er lavere i Arizona enn i for eksempel California og Colorado, og Arizona har et lavere utdanningsnivå i sin befolkning enn flere av nabostatene. Befolkningssammensetningen i Arizona er preget av en betydelig andel urbefolkning. Flere indianerstammer hører til her, og staten har i tillegg mange innvandrere fra Mexico, både lovlige og ulovlige. ASU ser det som sitt ansvar å bidra til at flere av statens innbyggere får høyere utdanning, og understreker at utdanning er den viktigste faktoren for økonomisk utvikling og høyere levestandard.

Utfordringer

I likhet med NTNU er som sagt også ASU opptatt av å bidra konstruktivt inn mot de store samfunnsutfordringene. ASU-strategien følger opp sitt engasjementet med disse åtte spørsmålene:

1. - How do we educate in a rapidly changing world?
2. - How do we focus information and technology to produce meaningful change?
3. - How do we build strong, vibrant communities?
4. - How do we create a sustainable way of life?
5. - How do we promote economic opportunity and security?
6. - How do we lead healthier, more fulfilling lives?
7. - How do we defend and extend human rights?
8. - How do we understand the past and the present for the sake of our future?

Lenger ned i teksten under hvert spørsmål finner man eksempler på prosjekter og studier som har med utfordringene å gjøre.

Oppsummering

Det er inspirerende å lese ASUs strategi fordi den bryter ned noen forhold vi er vant til å tenke på som motsetninger. Her på ASU ser man det ikke slik at det er motsetninger mellom å lykkes lokalt/regionalt og globalt/nasjonalt. Man ser det heller ikke slik at studier og forskning står i et motsetningsforhold. Skal universitetet lykkes med sine oppgaver, må det utdanne mange, og en viktig utfordring for ASU ligger i frafall.

40 prosent av studentene fullfører ikke sine grader. ASU skal lykkes med forskning, men utdanningen er like viktig. Strategien synes ikke å ha noen plass for en motsetning mellom det forskningsaktive eliteuniversitetet og det bredt utdannende masseuniversitetet. Et annet tankevekkende forhold er hvem strategier henvender seg til. ASU-strategien snakker i liten grad internt, til egne ansatte. Den henvender seg til folk utenfor universitetet for å knytte bånd til samfunnet og invitere nye studenter inn.

ASU-strategien legger vekt på å snakke om virksomheten ved universitetet på en måte som er forståelig for alle. Det medfører blant annet at det ikke står så mye om forskning i ASUs strategi. Mye snakk om forskningens viktighet er ofte først og fremst beregnet på interne lesere, egne forskere, som er svært opptatt av dette spørsmålet. Men når det gjelder forskning, ligger det under i ASUs strategi at det ikke eksisterer noen motsetning mellom tverrfaglig forskning og disiplinforskning. I denne strategien dreier det seg først og fremst om viktige spørsmål og oppgaver, spørsmål og oppgaver som er viktige for verden utenfor universitetet. Strategien forteller hvordan ASU vil arbeide med dem.