Forskning som publiseres åpent er bøker som ikke lett kan forbys

Hva er det første du tenker på når du hører om forbudte bøker? For mange går tankene kanskje til Salman Rushdies «Sataniske vers», eller dystopier som George Orwells «1984» og Ray Bradburys «Fahrenheit 451». Til tross for de mange eksemplene på skjønnlitterære verk som har blitt forbudt, er saken også svært aktuell for faglitteratur.

Helt siden den katolske kirke dømte Gallileo Gallilei for kjetteri på starten av 1600-tallet for sin tese om det heliosentriske verdensbildet, har vitenskapsfolk blitt utsatt for sensur.

En rekke kjente navn dukker opp gjennom historien: Descartes, Sartre, Einstein, Darwin osv.  Charles Darwins «Artenes opprinnelse» er blant annet på listen over de bøkene som oftest har blitt sensurert.

Darwin hadde utviklet store deler av evolusjonsteorien allerede på 1830-tallet, men ventet helt til 1859 med å publisere den, etter over 20 år med selvsensur. I dag, nesten 170 år etter utgivelsen, er boken fortsatt forbudt i en del land. Den er også forbudt ved mange skoler i USA, ironisk nok i «the land of the free».

Hvis du tror at sensur er noe som skjer bare i visse land, eller som hører til i fortiden, anbefaler vi deg å bli kjent med Index of Censorship.

Ren sensur er skremmende og sørgelig, men andre former for kontroll og innflytelse kan være enda farligere, nettopp fordi de kan være mer vanskelig å kjenne igjen.

Dette kan komme til uttrykk gjennom: politisk kontroll ved kutt i forskningsmidler, stans i bevilgninger til pågående prosjekter, feilframstilling av vitenskapelig forskning, ødeleggelse av forskningsdata, og at faglige vurderinger må vike for lydigheten til interesser uten faglig legitimitet.

Arbeidet med åpen vitenskap er strategisk viktig, siden det har som mål å støtte akademisk frihet og å gjøre kunnskap tilgjengelig for alle.  

Åpen tilgang er trolig det mest kjente begrepet innen åpen vitenskap og kanskje det vanskeligste å realisere, særlig fordi de kommersielle interessene rundt akademisk publisering har gjort systemet stadig mer komplisert.

Mens akademisk forskning oppfattes som et fellesgode, utgjør akademisk publisering et marked. Dette markedet kjennetegnes av høy lønnsomhet, frivillig arbeid, sterk etterspørsel, relativt få legitime tilbydere og en del useriøse aktører som gjerne stiller opp for å møte etterspørselen.

Alt dette bør forskere ha tenkt nøye gjennom, lenge før de befinner seg foran tidsskriftets innsendingsskjema, der de møter spørsmål om krav om åpen publisering.

I diskusjonen rundt åpen vitenskap er det både vanlig og riktig å forvente at forskning som er finansiert med offentlige midler, bør være tilgjengelig for allmenheten. I tillegg ønsker vi her også å tydelig få fram et annet argument for åpen publisering, nemlig at forskning som publiseres åpent ikke så lett kan sensureres, slettes eller tukles med.

En god måte å sikre dette på, er ved å velge diamantpublisering. Det vil si åpne, forskerledet publiseringskanaler, som er uavhengige av kommersielle interesser og derfor ikke så lett å påvirke av ikke-faglige hensyn. Diamantpublisering krever ikke nødvendigvis etablering av nye tidsskrifter, men krever at forskermiljøer tar tilbake eierskap til publisering.

Diamantpublisering krever verken at forfatterne betaler publiseringsavgift eller at leserne tegner abonnement. Dette lar seg gjøre fordi institusjonen tar kostnadene med infrastrukturen som trenges for å drifte et tidsskrift.

Da er det ikke behov for å ta med i regnestykket verken avkastningen investorene forventer eller kostnadene ved å avlønne jurister som stadig finner på nye begrensninger i betingelsene for brukerne og biblioteket, samtidig som de sikrer utgiverne flest mulig fordeler.

Mindre penger til forlagene, kan bli mer penger til selve forskningen samt bedre tjenester for forfattere og redaktører. På kjøpet får man også en demokratisering av kunnskap, ved at den blir mer tilgjengelig for alle.

Lurer du på om diamanttidsskrifter har god nok kvalitet? Om et tidsskrift betegnes som diamant, gult, hybrid eller lukket avhenger av hvilken brukslisens som gjelder, og har ikke en nødvendig sammenheng med kvalitet. Forskere må sjekke tidsskriftets faglig kvalitet uansett publiseringsmodellen.

Det er fagmiljøene selv som bygger opp kvalitet og omdømme i et tidsskrift, og mange er opptatt av å satse på diamant. Tenk om tiden, innsatsen og kompetansen som brukes av faglige sterke redaktører og fagfellereviewere kom diamanttidsskrifter til gode, heller enn tidsskrifter utgitt av profitt-drevet forlag!

I oktober markerer flere norske bibliotek Forbudte Bøker-uka, der målet er å sette søkelys på ytringsfrihet og demokrati. Ved NTNU Universitetsbiblioteket ønsker vi også å løfte fram hvordan fag- og forskningsbibliotek kan bidra i kampen mot sensur og andre praksiser som kan stå i veien for akademisk frihet og bibliotekenes uavhengighet.

Bibliotekene spiller en viktig rolle i å sikre at forskning og publisering er åpen og tilgjengelig. Forskning skal være fri og bibliotekene uavhengige. NTNU har en god publiseringsordning som støtter åpen publisering, og vi tilbyr diamantpublisering, på plattformen Open Journal System, der vi drifter 14 vitenskapelige tidsskrifter som alle har redaksjoner bestående av NTNUs ansatte. Vi ønsker i tillegg å jobbe mer systematisk for å tilby tjenester som fører til fremdrift mot åpenhet og som treffer behovene hos NTNUs forskere.

Vi inviterer fagmiljøer, studenter og alle andre til å komme og se på utstillinger med bøker som har vært, eller er, forbudte. Om du har tanker rundt hvordan vi kan støtte åpen publisering ytterligere, ønsker vi også gjerne å høre fra deg. Og ikke minst - les forbudte bøker!