Leder av Utvalg for likestilling og mangfold, Toril A. Nagelhus Hernes, mener det behov for likestillings- og mangfoldstiltakFoto: Thor Nielsen/NTNU
Prorektor for nyskaping og leder av Utvalg for likestilling og mangfold, Toril A. Nagelhus Hernes, forteller at utvalget har tildelt 5,9 millioner kroner til ulike likestilling og mangfoldstiltak for 2023. Medregnet bevilgninger fra institutter og fakulteter, som også bidrar med midler, vil NTNU til sammen benytte 10.7 millioner kroner til ulike tiltak for å styrke likestilling og mangfold for 2023.
Fakta
Startpakker
Startpakker er for kvinner i fast vitenskapelig stilling innen mannsdominerte fagområder.
Det kan søkes om drifts- og utstyrsmidler og lønnsmidler til forskningsassistanse.
Maksimum beløp er kr. 300 000.
Det forventes at instituttet bidrar med egenfinansiering tilsvarende 30% av totalbudsjettet.
- NTNU er opptatt av likestillings- og mangfoldsperspektivet på mange ulike områder. Pengene vi bevilger vil gå til en rekke ulike tiltak, både rettet mot individer, institutt- og fakultetsbaserte tiltak og overordnete mangfoldstiltak som går på tvers av fakulteter og fagmiljøer, sier Hernes.
Noen av tiltakene utvalget har bevilget penger til, er individuelle startpakker og kvalifiseringsstipend for å styrke kvinnelige vitenskapelige ansatte som jobber innen fagområder som er spesielt mannsdominerte og for å gjøre det lettere for kvinner å kvalifisere seg til professor.
- Det er absolutt behov for tiltak. Jeg er veldig fornøyd, og jeg mener det er særdeles viktig at NTNU prioriterer å benytte midler til dette formålet. Arbeid med å fremme likestillings- og mangfold er en viktig lederoppgave som må ha kontinuerlig fokus i det daglige, og mye kan også gjøres gjennom kulturbygging i fagmiljøene og av den enkelte for å skape et inkluderende og godt arbeidsmiljø. Det er derfor også gledelig å se at fakultetene og instituttene setter dette temaet i fokus, sier Hernes.
Setter likestilling og mangfold på agendaen
Koordinator for «Jævli flink», Pia Kristin Østeraas, er tydelig på at pengene fra utvalget bidrar til gode tiltakFoto: Privat
Et av prosjektene som fikk støtte i fjor og som gjennomføres i år, er YouTube-serien «Jævli flink». Koordinator for prosjektet, Pia Kristin Østeraas, forteller at serien ble startet opp i forbindelse med at man ikke kunne ha fysiske arrangementer på grunn av korona.
- På grunn av korona måtte vi legge ned fysiske tiltak som Teknologiuka for jenter. Da bestemte vi oss for å lage en YouTube-serie som følger seks kvinnelige teknologistudenter på NTNU. Formålet med prosjektet er å inspirere og motivere kvinner til å ta en teologiutdanning, sier Østeraas
Fakta
Kvalifiseringsstipend
Målet er å gi kvinner mulighet til å kvalifisere seg for professorkompetanse slik at andelen kvinner i professorater ved NTNU økes.
Tiltaket omfatter alle kvinnelige førsteamanuenser i fast stilling ved NTNU.
Stipendet gis som en rundsum tildeling på inntil kr. 150 000.
Østeraas understreker at midlene fra Utvalg for likestilling og mangfold er med på å gjøre prosjektet mulig, og er en utrolig god støtte.
- Fakultetet har et begrenset budsjett på rekruttering som blir fordelt på flere tiltak. Å få likestillingsmidler er essensielt for at vi får gjennomført gode og målrettede tiltak som fenger målgruppen vår. Det gjør også at vi kan nå ut til flere, både med serien og med å få satt tematikken om kjønnsbalanse i teknologien på dagsorden i samfunnsdebatten, sier Østeraas
Østeraas avslutter med å si at tildelingen av midler til ulike likestillings- og mangfoldstiltak bidrar til å sette likestilling og mangfold på agendaen.
- Når slike midler blir satt av, blir det også satt av tid og penger hos fakultetene. Det gir et signal om at dette er noe NTNU skal jobbe med, avslutter Østeraas
- Ingenting skjer av seg selv
Professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Vivian Anette Lagesen, er tydelig på at tiltakene fungererFoto: NTNU
Professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier og medlem av Utvalg for likestilling og mangfold, Vivian Anette Lagesen, har utarbeidet en rapport som kartlegger og evaluerer kjønnsbalansetiltak, som startpakke og kvalifiseringsstipend.
- Det vi finner er at disse tiltakene har en viss effekt, både på opprykk med disse kvalifiseringsstipendene og startpakkene. De som får disse midlene er fornøyde. Men selv om instituttledere mener at dette er gode virkemidler, er det ikke de viktigste virkemidlene for å oppnå likestilling og kjønnsbalanse, sier hun.
Lagesen peker på at tiltak innenfor rekrutteringsprosessen, og det å skape god kultur og arbeidsmiljø er viktigst.
- Vi ser at tiltak som startpakke og kvalifiseringsstipend gjerne har to effekter. For det første er det effekten for enkeltindividet, ved at de kan fremme sin akademiske karriere. For det andre har det en større symboleffekt, fordi mottakerne føler seg sett, og det gir en signaleffekt om at NTNU bryr seg om dem. Det å føle seg inkludert og verdsatt er ikke ubetydelig, sier Lagesen.
Lagesen forteller videre at det ikke er alle fagfelt som trenger likestillings- og mangfoldstiltak, men at det er noen fagfelt som trenger det veldig.
- Det er noen fagfelt som har en kjønnsbalanse som ikke har blitt bedre på flere år. Der noen fagfelt ikke klarer å rekruttere kvinner, er det noen fagområder som holder på å bli kvinnedominert.
Hun trekker fram at det er viktig å jobbe langsiktig og bruke nok ressurser på å fremme likestilling og mangfold
- Ingenting skjer av seg selv. Dersom vi ønsker en endring, må vi legge til rette for ulike tiltak. Det er også viktig at man har en helhetlig plan for de tiltakene man setter i gang. Flere av de vi intervjuet savnet en større grad av sammenheng og samarbeid, og at tiltakene burde være et ledd i en større plan, sier Vivian Anette Lagesen.
