Klimapolitikken er på feil kurs, kjernekraft kan halvere tiden mot målene

Den globale elektrisitetsproduksjonen har på 20 år kun dekarbonisert med 10,2%, som vist i Figur 1. De totale utslippene fortsetter likevel å stige – vi har bare redusert utslippene ved å produsere elektrisitet. Mange tror at dagens klimapolitikk er årsaken – det er det ikke. Kun 5,2% skyldes dagens klimapolitikk viser analysen i en nylig publisert vitenskapelig artikkel av undertegnede, mens resten skyldes renere fossile drivstoff, renere fossile kraftkilder og utbyggingen av vannkraft. Stagneringen av kjernekraft i perioden har hatt negativ påvirkning.

Dessverre utgjør elektrisitet kun 20% av totalbildet, og problemet er at denne lille forbedringen er resultatet av investeringer på hele 7300 milliarder dollar i forhold til fornybarenergi og tilhørende nettutbygginger. Den svake forbedringen i klimagassutslipp, kombinert med dette høye utgiftsnivået, tilsier at dagens klimapolitikk vil ta nesten 200 år for å nå 50% reduksjon (2050 målet) og kreve nesten 100 tusen milliarder dollar i investeringer. Det er resultater før man tar høyde for befolkningsveksten. Det er med andre ord på tide å tenke nytt.

Professor mener Kjernekraftutvalget mangler nødvendig kompetanse

I artikkelen snus derfor problemstillingen på hodet og analyserer hva verden kunne oppnådd dersom karbondioksid ble sett på som en ressurs. Fakta er at Verden blir grønnere. NASA rapporterer om mer grønt dekke nå enn for 20 år siden, og det skyldes den økte andelen av karbondioksid i luften.

Ideen kan kun iverksettes ved hjelp av en energikilde som gir både ren varme og ren elektrisitet med stort nok ressursbase til å gjøre det mulig. Kjernekraft er den eneste som tilfredsstiller slike krav fordi den bruker stort sett bare lett tilgjengelige materialer slik son betong og stål. Det er nok uran på planeten til å drive hele menneskeheten i minst 4 milliarder år. Dessuten bruker kjernekraft minst mengde ressurser per levert TWh av alle kraftkilder, som vist i Figur 2. Tallene i Figur 2 tar ikke høyde for behovet for balansekraft- og reservekraft når de væravhengige energikildene leverer dårlig.

Spørsmålet blir da hvor mye kjernekraft kunne verden ha bygget for samme mengde penger som nå er brukt og hva ville resultatet blitt?

Analysen viser at kjernekraft ville gitt en stor forbedring med 3 ganger mindre investeringer, på kun halve tiden (ca 90 år) – tallenes tale er vist i Figur 3. Restvarmen ville i tillegg gjort det mulig å dyrke opp mer enn 3 millioner kvadratkilometer og gitt vann for etablering av ytterligere 10 millioner kvadratkilometer skogsområder. Økningen i landbruksareal tilsvarer 80% av dagens areal brukt til hvete og ris. Ingen andre rene energikilder klarer dette uten å måtte investere i svært mye kapasitet.

Ytring

- Her er kjernekraft overlegen all annen kraftproduksjon

Det er selvsagt store usikkerheter i slike modeller av mange årsaker, men det interessante er at selv med all usikkerhetene inkludert vil kjernekraft alltid gi bedre resultater selv om kjernekraftkostnadene er meget konservativt modellert.

Dagens klimapolitikk vil ikke lede til noen merkbare forbedringer innen en relevant tidshorisont i forholdt til de råd som er gitt av det internasjonale klimapanelet (IPCC). Faktisk er det grunn til å tro at dagens mål er direkte skadelig fordi man ikke tar seg tid til å gjøre jobbe skikkelig, men haster frem løsninger som fungerer dårlig. Dagens linje er en uvitenhetskriminell linje som vil straffe fremtidige generasjoner både ved å ikke ha en løsning, men også ved å ha misbrukt store mengder ressurser og tid på veien som vil sette fremtidens generasjoner i gjeld og enda større problemer. Som et kinesisk ordtak sier – «de som haster kommer ikke frem».

Den ideologiske linjen drevet frem av mange mot kjernekraft vil straffe menneskeheten. Ikke bare har man brukt hver en korsvei til å spre feilinformasjon, men man har også sørget for å påvirke politiske prosesser slik at reguleringskravene til kjernekraft har blitt verre og verre med bl.a. det formålet å forhindre byggingen av kjernekraft ved å gjøre det dyrt. Dette innrømmer den forrige miljøministeren i Tyskland da han jobbet på delstatsnivå, Jürgen Trittin, – den samme personen som påstod at Energiewende skulle koste hver tysk familie 1 euro ekstra i måneden. I enkelte land, slik som Tyskland, har man også direkte løyet til nasjonalforsamlingen og folket. Olje- og gass industrien og en rekke andre har på toppen finansiert motstanden mot kjernekraft – selvsagt for en grunn. Den grunnen er at kjernekraft er den eneste globale kraft- og energikilden som faktisk kan gjøre noe med hegemoniet til olje- og gassindustrien. Vindkraft derimot gir behov for mer gasskraft pga balanseringsbehovene.

Ytring

Vindkraft og nanoplast i naturen; en undervurdert risiko

Menneskeheten har derfor to valg – enten gjøre tiltak som fungerer, eller ta konsekvensene av en poltikk som sannsynligvis ikke vil føre frem før konsekvensene av klimaendringene er så store (om vi skal legge IPCCs estimater til grunn) at menneskeheten vil få helt andre problemer å stri med.

Tainter’s bok om kollaps av sivilisasjoner er nyttig lesing i så henseende: når den marginale avkastningen av investeringer i kompleksitet (moderne samfunnsstrukturer) blir negative over tid så kollapser sivilisasjonen etter hvert. De fleste store endringer i menneskehetens historie har skjedd slik. Dette betyr ikke nødvendigvis at livet blir verre for folk flest, som i en slags dystopisk fremtid. Det betyr bare at mye av dagens samfunnsstrukturer vil forsvinne og nye må bygges opp. Det kan på sikt føre til noe bedre.

Hvis vi ikke klarer å gjennomføre en energiomstilling på relevant tidsskala og heller ikke til en kostnad som er til å leve med, så er kanskje kostnaden med klimaendringer og etterfølgende problemer mindre? Da kan vi kanskje like gjerne diskutere tilpassing til klimaendringene?

Ytring

Skråsikre konklusjoner polariserer energidebatten

Dessverre er det ikke så enkelt; verdens befolkningsøkning vil sette hele energisystemet under sterkt press, og det er en situasjon ingen land vil klare å isolere seg vekk fra. Dette kan på toppen føre til folkevandringer og store sikkerhetsmessige problemer. Det er derfor svært viktig for vår felles fremtid at en realistisk energipolitikk blir utarbeidet som tar for seg hele bildet og ikke bare deler av det.