Hun leder rettsoppgjøret som kan avgjøre universitetenes framtid
Paulette Granberry Russell leder NADOHEs utfordring av to av Trumps presidentordrer. Dommen kan få stor betydning for om universitetene kan arbeide med mangfold og inkludering.
GÅR RETTENS VEI: Paulette Granberry Russel leder organisasjonen National Association of Diversity Officers in Higher Education (NADOHE).Foto: Ola Gamst Sæther
Grethe TidemannGretheTidemannGrethe TidemannJournalist i Uniforum
– Vi er kommet til et av de skjellsettende øyeblikkene i dette landets historie hvor vi ikke bare må reflektere, men også reagere, understreker Paulette Granberry Russell.
Organisasjonen hun leder, National Association of Diversity Officers in Higher Education (NADOHE), er hovedsaksøker i et føderalt søksmål mot Trump-administrasjonen, innlevert av Democracy Forward på vegne av NADOHE og to medsaksøkere.
De to presidentordrene krevde umiddelbar stans i all statlig virksomhet knyttet til mangfold, likeverd og inkludering (diversity, equity and inclusion – DEI).
Den 21. februar kom nyheten om at en føderal domstol hadde stanset de to presidentordrene i påvente av behandling i rettsvesenet. Men Trump-administrasjonen anket, og ankedomstolen innstilte i mars den midlertidige forføyningen i påvente av muntlige ankeforhandlinger.
Fra 17 år gammel student til frontfigur i en nasjonal rettskamp
– Jeg representerer dem som har nytt godt av arbeidet for å oppnå mer mangfoldige og inkluderende campuser, sier Paulette Granberry Russell.
Presset mot ordninger som skal sikre mangfold, likeverd og inkludering i høyere utdanning, var et av temaene som ble diskutert på høstens konferanse om akademisk frihet i USA i regi av Scholars at Risk (SAR) i New York.
Paulette Russell innleder med å fortelle om hvordan det var å komme til et stort offentlig universitet i Michigan på begynnelsen av 70-tallet. Hun var 17 år gammel. Hun omtaler familien sin som en lavinntektsfamilie og forteller at målet hennes var å bli den første i familien som fullførte college.
– Ærlig talt, det jeg ønsker for dagens førstegenerasjonsstudenter, er at de slipper å gjennomgå det jeg måtte gjennomgå for å lykkes, sier hun.
Hvite studenter marsjerte for å nekte svarte et møterom
Da de svarte studentene fikk tillatelse til å bruke noen rom på campus, gjennomførte hvite studenter en protestmarsj i hvite kapper og hetter.
– Det dreide seg om noen små rom hvor vi kunne samles for å arrangere selskaper, eller møtes for å støtte hverandre og bygge opp et fellesskap i omgivelser som ikke var spesielt imøtekommende eller enkle å navigere i, kommenterer hun.
Russel beskriver et miljø hvor hverken universitetets vitenskapelige eller administrative ansatte, medstudentene eller samfunnet rundt, hadde forutsetninger for å forstå hvordan det var å være svart student eller minoritetsstudent i en overveiende hvit institusjon.
Borgerrettighetskampen kom til campus og endret alt
Men dette var også en tid hvor borgerrettighetsbevegelsene kom med krav om likebehandling uavhengig av rase, kjønn, nasjonal og etnisk bakgrunn. Og gradvis begynte ting å endre seg.
– Ettersom tiden gikk, opplevde vi at campusene våre ble stadig mer mangfoldige. Pensum ble utvidet og det kom nye studieprogrammer til, som for eksempel kvinnestudier, det vi i dag kaller kjønnstudier, og svarte eller afro-amerikanske studieprogrammer.
Russell trekker også fram urfolksprogrammer og jødiske og muslimske studieprogrammer.
– Vi så at vi måtte gjøre universitetene mer tilgjengelige for studenter med funksjonshemminger, og vi så behovet for å øke kvinneandelen innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag.
Russell gir Lyndon B. Johnsons «War on Poverty» mye av æren for at stadig flere unge fra lav-inntektsfamilier fikk mulighet til å ta høyere utdanning.
En del av disse pengene ble tildelt gjennom de såkalte TRIO-programmene, føderale programmer som skal bidra til å gi unge fra familier med lav inntekt, unge med foreldre uten høyere utdanning, samt personer med funksjonsnedsettelser, tilgang til høyere utdanning.
– Samtidig fikk vi stadig flere fagansatte som meg, som hadde kunnskapen, ferdighetene og innflytelsen som trengtes for å lede dette arbeidet på campusene våre, påpeker Russell.
I 22 år ledet hun DEI-arbeidet ved Michigan State University. Da hun begynte i jobben i 1998, hadde antallet studenter økt til nesten 50 000 og antallet ansatte til ca. 14 000.
– I motsetning til hva mange tror, er ressursene som gis til dem som leder dette arbeidet, ofte for små, sier hun.
I tillegg til å være seniorrådgiver for mangfoldsspørsmål for universitetsledelsen, ledet hun universitetets Office for Inclusion and Intercultural Initiatives, et kontor som skulle sikre at universitetet etterlevde gjeldende antidiskrimineringslover i tillegg til å jobbe bredt med å skape en mer mangfoldig campus.
De siste tre årene har Russell måttet lære seg å bruke nye ord.
– Forsøkene på å rive ned mangfolds- og inkluderingsarbeid de siste årene har ført til at kontorer er blitt stengt eller omorganisert, og til at programmer som bidro til økt tilgang til høyere utdanning nå står i fare for å bli avsluttet, påpeker hun.
National Association of Diversity Officer in Higher Education NADOHE ble opprettet I 2007. Russel har ledet organisasjonen siden 2020.
Ofte har hun følt at organisasjonen kjempet i motvind.
– Mange stod opp for akademisk frihet, men få stod opp for mangfold, likeverd og inkludering. Det var som om arbeidet og anstrengelsene våre ikke betydde noe. Noen ganger føltes det som om alt handlet om splitt og hersk, sier hun.
– Man kan ikke skille akademisk frihet fra mangfold, likestilling og inkludering når du ser på hvordan begge deler har bidratt til økt kunnskap, mer innovasjon og større rettferdighet både i og utenfor akademia, poengterer hun.
Russell framhever rollen evidensbasert forskning har spilt for mangfoldsarbeidet.
Med evidensbasert forskning mener hun studier og systematiske analyser som viser hva som faktisk virker.
– I dag blir denne forskningen angrepet i et forsøk på å rive ned alt vi har kjempet for opp gjennom årene, sier hun.
Du kan ikke, mener Russell, snakke om protestbevegelsene og rettighetene i første grunnlovstillegg (First Amendment) uten å erkjenne at dette har sitt utspring i kampen for like rettigheter som pågikk på 50- og 60-tallet, som resulterte i lover mot diskriminering og utvidede rettigheter for stadig flere befolkningsgrupper.
Fakta
«First Amendment»
«Congress shall make no law respecting an establishment of religion or prohibiting the free exercise thereof; or abridging the freedom of speech, or of the press; or the right of the people peaceably to assemble, and to petition the Government for a redress of grievances.»
– Jeg tror vi omsider har forstått at vi må arbeide sammen på tvers av disse gruppene om vi skal kjempe imot forsøkene på å rive ned det som er bygget opp, poengterer Russell.
– Innsatsen ble tolket som snevre tiltak om kjønn og rase
– En del av problemet vårt, er måten vi kommuniserer på, sier Russell og utdyper:
– Motstanderne våre har tolket innsatsen vår innenfor høyere utdanning snevert, som tiltak som kun handler om minoriteter basert på rase, om kjønn eller seksuell orientering, og ikke om tiltak for å gi alle større muligheter.
Jeg kan sitte i et rom fullt av mennesker som har samme etniske bakgrunn, som ser like ut, svarte eller hvite, men deres erfaringer, behov og målsettinger vil være forskjellige, understreker hun.
– Meningen er at folk som meg, universitetsansatte som leder DEI-arbeidet på campus, skal bidra til å skape gode miljøer for utdanning og faglig utvikling. Og hvordan gjør vi det? spør hun og svarer:
– Dette oppnår vi gjennom utdanning og faglig utvikling og ved å skaffe ressurser til tiltak som bidrar til å gi alle studenter og ansatte de beste forutsetninger for å lykkes.
DISKUTERTE PRESS MOT ORDNINGER SOM SKAL SIKRE MANGFOLD, LIKEVERD OG INKLUDERING: I panelet satt i tillegg til Paulette Granberry Russell, også Andrea Abrams, leder av the American Pride Rises network. Jane O. Newman, professor ved University of California, Irvine, hadde rollen som ordstyrer.Foto: Ola Gamst Sæther
– De forsøker å overbevise oss om at DEI skaper splid og rammer hvite menn
I panelet satt også Andrea Abrams, tidligere viserektor for DEI ved Center College i Danville, Kentucky, og nåværende leder for organisasjonen American Pride Rises network
– Dere må fortsette å bruke ordene mangfold, likeverd og inkludering, oppfordrer hun
– De forsøker å overbevise oss om at DEI i høyere utdanning skaper splid og rammer hvite menn, at DEI begrenser meningsmangfold. Den virkelige grunnen til motstanden vi møter, er at DEI-arbeidet i høyere utdanning virker: Flere historier blir lyttet til og flere perspektiver kommer fram, slår hun fast.
– Kommer de etter en av dere, må de komme etter dere alle
– Hva er ditt råd til akademikere som ønsker å involvere seg mer i politikk, i en kontekst hvor vi allerede får høre at arbeidet vi gjør er for politisk?, er ett av spørsmålene som blir stilt fra salen.
Abrams tar ordet.
– Jeg tror i det store og hele at det mest politiske dere kan gjøre, er å fortsette å undervise i det dere underviser i, fortsette å skrive de artiklene dere pleier å skrive, og fortsette å dra på de konferansene dere pleier å dra på, selv om det koster dere dyrt.
Men sørg for at dere ikke står alene, at dere er organiserte og at dere støtter hverandre. Kommer de etter en av dere, må de komme etter dere alle. Det vil gi dere en viss grad av beskyttelse, sier Abrams og poengterer:
– Kan ikke stå passive mens transpersoner angripes
En annen av tilhørerne ber deltakerne i panelet kommentere angrepene på transpersoner.
– Jeg har en kjær venn i akademia som er trans, og vitenskapelig ansatt, og som er vettskremt over det som nå skjer, forteller spørsmålsstilleren.
Problemet kan ses på to ulike måter, kommenterer Andrea Abrams.
– Vi bør ikke som anstendige mennesker stå passive og se på at en liten og sårbar gruppe mennesker blir angrepet kun på grunn av sin identitet. Men vi må også erkjenne at dette handler om politikk, at angrepet på transpersoner er første ledd i et større angrep mot oss alle, argumenterer hun og poengterer:
– Hvis de mest sårbare av oss ikke er frie, da er ingen av oss frie.
VENTER PÅ EN AVGJØRELSE: En ankedomstol skal i nærmeste framtid avgjøre hvorvidt Trump må trekke tilbake de to presidentordrene som krevde umiddelbar stans i all statlig virksomhet knyttet til mangfold, likeverd og inkludering. Paulette Granberry Russell er fortsatt optimistisk.Foto: Ola Gamst Sæther
Høyere utdanning er utenfor rekkevidde for mange
Fakta
Akademia under Trump
I en artikkelserie støttet av stiftelsen Fritt Ord, besøker Universitetsavisa og Uniforum flere universiteter i USA denne høsten.
Uniforum fikk stille noen spørsmål til Paulette Granberry Russell etter debatten.
– Kan en del av motstanden mot mangfolds- og inkluderingsprogrammene forklares ved at høyere utdanning koster stadig mer og derfor blir stadig vanskeligere å oppnå for den amerikanske middelklassen?
– Kostnadene gjør at høyere utdanning er utenfor rekkevidde for mange. Det er jeg enig i, men motstanden mot mangfold, likeverd og inkludering bygger på usanne historier. Dette er en problemstilling som er langt mer komplisert enn skolepenger, insisterer Russell.
– NADOHE er hovedsaksøker i et føderalt søksmål mot Trump-administrasjonen hvor dere karakteriserer de to presidentordrene som grunnlovsstridige. Er du optimistisk med tanke på utfallet av søksmålet?
– De muntlige ankeforhandlingene fant sted 11. september. Nå venter vi på ankedomsstolens avgjørelse. Vi har fortsatt et håp om at ankedomstolen vil være enig med lavere rettsinstans, sier Russell.
Striden står om hvorvidt den midlertidige forføyningen som påla Trump-administrasjonen å stanse de to presidentordrene, skal opprettholdes i påvente av behandling i rettsvesenet.
Enighet vil slik Russell beskriver det, innebærer at også ankedomstolen mener det er sannsynlig at NADOHE og de to andre saksøkerne vil kunne føre bevis for at visse bestemmelser i de to presidentordrene er grunnlovsstridige.