- Vi har fått rapporter fra forskere i Sverige om at det har kommet personer som de mistenker er fra den kinesiske ambassaden, eller som de mistenker har nære bånd til det kinesiske regimet, til deres forelesninger og konferanser i Sverige, forteller Gusstav Sundqvist til Universitetsavisa.
- Disse personene har tatt opp ulike spørsmål på en ganske aggressiv måte. Og forskerne har opplevd dette som truende, fortsetter han.
Gustav Sundqvist sier påvirkning fra Kina kan komme i en rekke ulike former.Photographer: Alex Hinchcliffe
Fakta
«Forskning med forbehold?»
I denne rapporten undersøkes om og hvordan Kinas autoritære politiske system påvirker svensk-kinesiske forskningsrelasjoner.
Rapporten bygger på semistrukturerte intervjuer av 16 forskere samt spørreundersøkelser og en oversiktsstudie av Kinas autoritære påvirkning på den akademiske sektoren i vestlige demokratier.
Forskerne er delt i to grupper: Forskere som har pågående samarbeid med kinesiske forskere og institusjoner, og forskere som studerer Kina - såkalte Kina-kjennere.
Sundqvist er universitetslektor ved Mälardalens Universitet. Han har nettopp ferdigstilt en studie som tar for seg hvordan kinesisk innflytelse utfordrer akademisk frihet i Sverige.
Rapporten har fått tittelen «Forskning med forbehold? Autoritær påvirkning i svensk-kinesiske forskningsrelasjoner». Den konkluderer med at den akademiske friheten utfordres «i betydelig grad» gjennom selvsensur, trusler og politisk press.
Men det gjelder ikke alle forskere.
Fornøyde naturvitere
- Forskerne vi har intervjuet deles i to grupper: De som samarbeider med Kina og de som studerer Kina. I den første gruppen finner vi først og fremst naturvitere og matematikere - i allmennhet innen STEM-fagene - i den andre forskere som studerer sosiale og politiske forhold i Kina. Vi ser at forskerne i den første gruppen for det meste er fornøyd med samarbeidet, forteller Sundqvist.
Ni av ti forskere i gruppe én - som samarbeider med Kina - anser at samarbeidet fungerer bra. I denne gruppen finnes det også en utbredt frustrasjon over at forskningssamarbeid med Kina fremstilles negativt i Sverige.
Over halvparten mener at politiske hindringer har forverret samarbeidet mellom Sverige og Kina.
- Derimot, i gruppen av Kina-kjennere, utsettes forskerne for mye autoritær påvirkning fra Kina, sier Sundqvist.
- Det skjer på flere måter. Den viktigste er at kinesiske myndigheter kan begrense forskernes tilgang til Kina. Man kan helt enkelt nektes visum. Dessuten kan man nektes tilgang til kinesisk forskningsmateriale, sier han.
En fjerdedel av forskerne som deltar i studien rapporterer at de har vært utsatt for slike reprisalier: Drøyt ti prosent har ikke fått visum til Kina, mens femten prosent ikke har fått tilgang til arkiv.
- Men så har forskerne vært utsatt for en annen og mer alvorlig form for autoritære påvirkning, sier Sundqvist.
Han forteller om forskere som har opplevd at det kommer personer til deres forelesninger og konferanser i Sverige, som de mistenker at kommer fra den kinesiske ambassaden eller som på annet vis er nært knyttet til det kinesiske regimet.
Disse personene har agert på et aggressivt vis, og forskerne har opplevd oppførselen deres som truende.
Personer med kinesisk bakgrunn ved universiteter, særlig studenter, er spesielt utsatt for autoritær påvirkning.
- Den siste formen for autoritær påvirkning som er rapportert, er eksempler hvor svenske forskere har ytret seg i svenske nyhetsmedier i kritiske ordelag om noe som angår Kina. Så opplever de at deres ytringer er kommentert på truende vis av og ved den kinesiske ambassaden.
- Hva har overrasket deg mest ved funnene dere har gjort?
- Kanskje omfanget av selvsensur blant svenske forskere, som dette presset har ført til. Syv av ti Kina-kjennere synes selvsensur er blitt et problem innen forskningsfeltet. Tre av ti har selv gjort endringer i sine forskingsprosjekter for å gjøre det mindre følsomt. Dette gjelder også forskere innen STEM-fag i vårt materiale, sier han.
Slike «tilpasninger» kan handle om at man, om temaet for et prosjekt er krig, tar ute krigen mellom Russland og Ukraina som eksempel, for ikke å provosere Kina. Det er også en selvfølge at man bruker kinesiske geografiske betegnelser, og aldri bruker ordet «Taiwan» om Taiwan.
- Men som sagt - ni av ti forskere i denne gruppen er fornøyde med samarbeidet, sier han.
Dreper kyllingen, skremmer apen
- Hva tenker du selv: Er dette problemet større i Sverige enn i de nærmeste nabolandene?
- Det er vanskelig å si. Sverige har hatt et anstrengt forhold til Kina etter at den svensk-kinesiske forleggeren Gui Minhai ble arrestert i 2016. Norge hadde jo et meget dårlig forhold til kinesiske myndigheter etter at Liu Xiaobo fikk Nobelprisen i 2010, sier Sundqvist.
Norge slapp ut av den kinesiske fryseboksen etter at statsminister Erna Solberg la seg flat i 2017 og erklærte at Norge skal respektere kjerneinteresser heretter. Dessuten at det er Norges ansvar å sørge for ikke å forsyre forholdet til Kina igjen.
Det var dette som daværende stortingspresident Olemic Thommessen fra Høyre noen år senere karakteriserte som et knefall for Kina.
- Det er dette kinesiske ordtaket - å drepe kyllingen mens apen ser på: Slik anvendes små stater til å disiplinere større, kommenterer Sundqvist.
- Det samme skjer på individnivå. Man skremmer en liten aktør, en person eller gruppe, for å skremme en større gruppe til å sensurere seg selv, legger han til.
Ble overvåket
Gustav Sundqvist er selv Kina-kjenner. Har han vært utsatt for truende adferd av typen som beskrives i rapporten?
- Nei, det har jeg ikke. I 2019, da jeg var på forskningsopphold i Kina, ble jeg overvåket. Men det har ikke tilstøtt meg noe i Sverige.
- Tenker du å søke visum for å gjøre noe arbeid i Kina igjen?
- Ikke på en stund. Så har Kina innført visumfrihet for kortere turistreiser. Det er jo en mulighet. Vi får se hvor godt kinesiske myndigheter følger med på mine aktiviteter.
